Hjelpe til i nærområde!

Jeg var så heldig å få en samtale med styreleder i Norsk Folkehjelp Finn Erik Thoresen nå i uken. Finn Erik har jobbet med Palestina og palestinernes situasjon i flere tiår. I løpet av samtalen var vi var innom både Vestbredden, Gaza, hvordan presidenten i USA kan påvirke utviklingen i Israel og Palestina, og vi pratet om lokale politikere som ikke tør eller vil ta stilling fordi de blander anstendig handel med utenrikspolitikk. Vi pratet også om forholdene for flyktningene i Libanon. Inspirert av Finn Erik blir derfor fokuset i dette innlegge å hjelpe flyktningene der de er.


Finn Erik Thoresen, styreleder i Norsk Folkehjelp,

Finn Erik kan fortelle at forholdene i Libanon er umenneskelig. Krigen i Syria har ført til en strøm av flyktninger til Libanon. Libanon som er omtrent like stort som Hordaland. Med 4-5 millioner innbyggere + et par millioner flyktninger (inkludert de som ikke er registrert). Tenk hvis vi skulle tatt i mot så mange mennesker!

Presset på leirene har ført til at situasjonen er gått fra å være forferdelig til katastrofal. Jeg var i Libanon i 2014, da var de første palestinske flyktningen fra Syria kommet. Situasjonen var prekær allerede da. Mangel på infrastruktur, på jobb, på skolegang og yrkesforbud var normalen da. Det er vondt å høre at det har blitt enda verre- det er  vanskelig å se det for seg.

I linken nedenfor kan du se en filmsnutt fra Shatila. Jeg ble intervjuet da jeg var på ambassadør reise i 2014. Bruk minuttene til å se på omgivelsene og menneskene i gatene. Se for deg at denne leiren har fått enda flere beboere siden 2014. Lytt til siste del av filmen der jeg beskriver møte med syriske flyktninger.

https://www.youtube.com/watch?v=q_kobherU6I

Jeg oppfordrer de som ønsker å hjelpe flyktningene primært der de er til å ta seg en tur til leiren Shatila i Beirut og bistå så mye de kan. Så kan vi snakkes når de kommer hjem om arbeidsledighet, yrkesforbud, fattigdom, våpensalg, narkotika trafikk og en infrastruktur som er brutt sammen. Vi kan også snakke om at giverlandene ikke lenger holder sine forpliktelser overfor FNs organisasjon for palestinere UNRWA, slik at arbeidet for å bedre situasjonen for palestinerne i beste fall svekkes og på noen områder forsvinner. Hvis det er noen som har gode løsninger på hvordan vi skal hjelpe de der de er så vil jeg og mange med meg bli veldig takknemlig.

Det er beundringsverdig at folk ikke gir opp håpet. Jeg møtte en mann som har bodd nesten 60 år i en av leirene i Libanon. Han hadde fortsatt trua på et fritt Palestina. Palestinerne selv selv mener de ikke har noe valg- de gir aldri opp håpet om et fritt Palestina. Så lenge de har håpet så må også vi ha det. Vi må fortsette å si fra, drive kvinner kan og ungdom kan prosjekter i samarbeid med lokale organisasjoner, og jobbe aktivt for at samfunnene rundt oss tar stilling og ikke aksepterer Israels ulovlige okkupasjon og undertrykking av det palestinske folk.

 

 

 

 

Statsekstremisme i praksis!

Denne palestinske dama besøkte jeg i juni 2012. Ei mor, bestemor og oldemor som måtte flykte i 1948 og kom tilbake til Palestina og Jerusalem i 1956. Der har hun bodd siden med familien sin.

Ei flott dame på 94 år. På fredag ble hun kastet ut av hjemmet sitt fordi ultraortodokse jøder med staten Israels velsignelse får lov å okkupere hjemmet hennes. Hva er så forbrytelsen til denne flotte eldre dama? Da huset ble for lite for storfamilien hennes bygde de på det. Som dere ser av bildet så er ikke huset prangende og stort, døren til venstre på bildet er inn til den nye delen av huset.

Påbyggingen av huset ble kjent ugyldig og da vi var der i 2012 var den nye delen allerede da bebodd av to unge ultraortodokse jøder. De hadde rette og slett tatt seg inn og overtatt den delen. Hun har levd med trusselen om at okkupanter kom til å ta hele huset fra henne. Begrunnelsen var at myndighetene ikke helt trodde på at hun har bodd der siden 1956, og dermed har de rett til å kaste henne ut, eller rettere sagt bli presset ut av jødiske ekstremister som okkuperer hjemmet hennes. Var det ikke akkurat sånn nazistene gjorde det under 2. Verdenskrig? Trusselen hun har levd under siden den gang er altså blitt en realitet. Hun som ba oss innstendig om å fortelle verden om dette slik at galskapen kunne stoppe er altså nå kastet ut, og har fått husly hos slekt der de er seks mennesker som deler et rom. 94 år gammel. Staten Israel med sine gjerninger er ekstremisme i praksis. Flere tiår med trakassering og ydmykelse har eskalert og er nå ren fordrivning av et helt folk. Det gjøres ved ekspropring, utsulting og regelmessige kriger. Mens verden står tafatt og ser på............

Du skal bare mene litt. Ikke mye. Det er for ekstremt.

Vi syntes det er grusomt når folk lider. Det være seg om folk er utsatt som er utsatt for naturkatastrofer, om de er utsatt for krigshandlinger, eller om der er utsatt for terrorisme eller andre former for overgrep. Ekstra ille er det hvis barn er utsatt. Vi har sett bilder av sønderskutte barn på tv og vi har lest om barn i nærmiljøet som er utsatt for vold i nære relasjoner, eller for den saks skyld er sendt ut av landet til et fremmed land etter å ha levd hele sitt liv i Norge. Vi hufser oss og syntes det er helt forferdelig. Det er allmenn enighet om at folk og særlig barn skal slippe lidelser.

Men på ett eller annet tidspunkt så skjer det noe med oss. Vi distanserer oss fra elendigheten og vil ikke ta stilling for da tar vi side og blir ekstrem eller det blir for vanskelig å tenke på.

Er det naturkatastrofer er det heldigvis noe som vi kan betale oss ut av via nødhjelp. Da kan vi syntes at alt er grusom uten av vi trenger å ta stilling, og vi har ingen konkrete syndebukker å skylde på. Vi er ikke kommet så langt at vi kobler menneskeskapte klimaendringer og konkrete naturkatastrofer enda. Kun noen generelle vendinger om at vi må vente mer ekstremvær i tida framover.

Når det gjelder krigshandlinger så ser det ut til å være en glidende overgang fra å syntes det er forferdelig grusomt til at det blir ei allmenn enighet om at det er jo to parter- altså underforstått vi må forstå begge parter, og dermed sender vi ansvaret tilbake til partene, og klarer de ikke å løse saken det så er det fortsatt grusomt men lite vi kan gjøre.

Norske barn sendes ut at  Norge etter å ha bodd her hele eller store deler av livet sitt. Fordi foreldrene har løyet om identitet og/eller om andre ting. Barna straffes for fedrenes synder. De som argumenterer for at det er greit sier gjerne at systemet må være likt for alle, og det skal ikke lønne seg å lyve. Det er uansett barna som må bære konsekvensene for foreldrenes synder. Jeg trodde vi la bort tradisjonen med å ødelegge barn  etter at  tusenvis av barn med tysk/norske foreldre fikk barndommen ødelagt etter den 2.verdenskrig. Men på et eller annet tidspunkt så er det altså blitt greit å ødelegge barn bare vi kan argumentere med systemer, en viss moral og indignasjon. På den måten klarer kanskje mange å la være å tenke på enkeltbarnet, og  heller se barnet som ei sak i et system? 

Vi er heller ikke glad i overgrep mot barn. Utstillingen der barneklær fortalte historien til eierne, fatale overgrep mot små barn i landet ble for voldsomt for noen. Kritikken mot utstillingen var at den ble for nær, for grusom, ja rett og slett for vanskelig å forholdet seg til. Å la de små barneklærne fortelle barnets historie ble for vanskelig å ta innover seg.

Skal vi virkelig ha det sånn? For meg er det  helt uforståelig at folk ikke i større grad tar stilling til de overgrep som skjer både her hjemme og ute i verden. Jeg mener at en av de viktigste samfunnspliktene vi har er å si fra, om det er via profesjonen, via politikken eller om det er som en brysom nabo så må vi tørre å ta ordet og gjerne sette agenda. Det må bli kult  å bli beskyldt for å være meningspoliti, og for å være for politiske korrekt. Vi må gjøre menneskerettigheter og barnekonvensjonen til de mest virksomme internasjonale konvensjonene i verden. Vi må å dele artikler om overgrep og anna elendighet på sosiale medier for å synligjøre og ta stilling. Jo flere som vet, jo flere som tar stilling jo lettere kan en endre ting til det bedre. Ta de tankene med deg inn i det nye året. Finn din måte å gjøre det på.  Din stemme utgjør en forskjell- helt sant!

 

Sammen mot IS/ISIL

Her i Bodø er vi så heldig at vi har gode mennesker som tar opp kampen også mot IS/ISIL. Svein Olsen og Erling Folkvord fra Rødt har nå i oktober besøkt grensen til Kobane. Kobane er et sjølstyrte områder i den kurdiske delen av Syria. De kom ikke over grensen til Kobane og oppholdt seg på den tyrkiske siden av grensen. Her har de dokumentert overgrep mot sivilbefolkning, tyrkisk bistand til IS/ISIL og maktesløsheten og tafattheten til Nato og til EU.

På folkemøte den 22.oktober hørte vi Svein fortelle om tusenvis av  kidnappede kvinner som holdes som slaver av IS/ISIL og at det er tegn som tyder på at mange av de som er kidnappet er er solgt på sexmarkedet i Europa. Vi hørte om kvinnelige soldater, om kvinnelige ordførere, om kvinnelige leirledere som står i kampen hver dag og som betaler en pris vi ikke kan forestille oss. De gjør det for at de ikke har noe valg og for å beskytte seg og sine så godt det lar seg gjøre. Men de klarer det ikke alene, de må ha hjelp fra verdenssamfunnet.

Silav Farrik går på videregående skole og var  4-5 år da hun kom til Bodø. På møtet holdt hun en appell som viser oss råheten i det som skjer i de IS/ISIL kontrollerte områdene. Samtidig klarer hun å formidler hvor viktige det er å bygge land, demokrati og ikke gi seg for overmakten. Her er deler av appellen hun holdt:



 

Silav Farrik holdt en flott og viktig appell

"Kjære alle sammen.

Vi er samlet i dag, hvorfor? Jo, for å vise vår omtanke, omsorg og solidaritet med våre brødre og søstrer som lider under IS brutale handlinger, for å vise at vi er et felleskap, vise at vi står sammen mot de grusomme handlingene som ISIL utfører i Kurdistan.

Det denne terror gruppa står for er forferdelig. IS dreper sivile uten å tenke seg om, de kidnapper og tvangsgifta bort unge jenter, de halshugger og brenner ned hjem. Det er ikke ord som kan beskrive holdningene og handlingene til ISIL som representerer kun ondskap.

I følge Islam er ikke dette rett, dette er galskap, det er ikke dette vi står for derfor er det viktigere enn noensinne at vi står opp mot disse menneskene. For holdninger og handlingene til ISIL setter respekten for menneskets verdi og respekten for religionsfrihet på spill.

Å lese kurdiske nettaviser er ikke noe jeg foretrekker lenger. Å ringe til slekt og venner i Kurdistan er ikke en glede lenger. Hvorfor? Jo, fordi en terrorgruppe har lagd landet mitt i bunn og grus, men dette skal de vite; Uavhengig om de er der eller ei, vi står sammen sterkere!

Vi skal sammen, som en nasjon, som et fellesskap, som brødre og søstre, hånd i hånd bekjempe disse grusomhetene som foregår der nede. Vi skal IKKE la disse såkalte muslimene ta over vårt kjære Kurdistan. I hundre år har vi kjempet med verdighet, vi står ennå oppreist og kommer aldri til å bøye oss for noen som har til hensikt å skade oss.

Jeg er veldig stolt av mitt folk og spesielt Peshmerga som har møt ISIL med en markert og merkbar reaksjon.

Stein for stein og skritt for skritt bygger vi framtidas Kurdistan. Jeg er overbevist om at min generasjon vil bidra til ? og lykkes med dette. Kurdere har gjort sine tidligere smerter og sår til visdom, samhold og styrke. Vår tid og våre øyeblikk er nå! Dette er et løfte til vårt folk.

Drømmen om et selvstendig og demokratisk Kurdistan lever fortsatt, men det er viktig at vi ikke ignorerer deres skrik.

Terrorisme er hele verdens ansvar. Hele verden i felleskap, hånd i hånd må stoppe denne IS djevelskapen før den spres fra midtøsten til alle verdensdeler."

Det er flott å høre at Silav og andre ikke gir opp håpet om et fritt Kurdistan. Men skal de lykkes må EU, Nato, organisasjoner, nasjoner og enkeltpersoner gjøre det de kan for å hjelpe til. Nato og EU kan stoppe tyrkisk bistand til IS/ISIL, EU kan gjennom medlemslandene undersøke saken om bortførte kvinner som kan være sexslaver, hvor er de? Slippe de fri, skaffe de nødvendig hjelp. Oganisasjoner som Norsk Folkehjelp og andre må få vilkår til å drive hjelp i områdene og som enkeltpersoner kan sette oss inn i hva denne krigen er, bruke stemmen vår til å presse myndigheter og gi vår høylytte stemme til støtte for kurdere og andre som er ofrer for dette.

For som Silav sier: Terrorisme er hele verdens ansvar. Hele verden i felleskap, hånd i hånd må stoppe denne IS djevelskapen før den spres fra midtøsten til alle verdensdeler.



 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

Retten til å forsvare seg gjelder bare Israel.

Israel har rett til å forsvare seg. Selv innbarka Palestina aktivister begynner gjerne setningen sin med at de anerkjenner Israel sin rett til å forsvare seg. Hva er det Israel egentlig forsvarer seg mot og kan bombing fra lufta og angrep fra land og sjø på ei befolkning på et så geografisk avgrensa område som Gaza defineres som sikkerhetspolitikk og som et forsvar?

Det kan umulig være snakk om sikkerhet og forsvar når sykehus, hjem og skoler blir bombardert. Så skylder USA og Israel på at Hamas har hovedkvarter og våpenlager og alt mulig plassert og det gir altså legitimitet til å bombe natt og dag, og massakrere barn. Det er ikke lagt fram dokumentasjon på dette, og om så var: Er det så mye våpen og er hovedkvarteret til Hamas så stort at det utgjør en så stor trussel for Israel at det legitimerer å massakrere barn?

Sikkerhetspolitikk har tradisjonelt sett dreid seg om beskyttelse av eget land mot andre lands militær maktbruk. Forsvar er også å oppnå beskyttelse for eget land mot fysisk maktbruk og vold utenfra i praksis ofte bevæpnet, militær maktbruk.

Så da undrer jeg på om trusselen fra Hamas er så stor og hvor er dokumentasjonen på alt det Hamas skal ha gjort? Israels troverdighet svekkes ikke bare fordi de er militært overlegne, er okkupanter og utøver et apartheidregime, men de svekkes også fordi beskyldningene mot Hamas noen ganger er feilaktige og gir grusomme konsekvenser. Begrunnelsen for angrepet på Gaza var tre kidnappete israelske ungdommer, der Hamas fikk skylden. I ettertid er det andre personer som har fått skylden for dette, personer som ikke har hatt noe med Hamas å gjøre.

Store deler av Vestbredden er etter folkeretten okkupert. Gaza er under blokade. Hva mener vi som i befolkning, samfunn, EU, USA, Nato, FN er rett reaksjon fra de som er okkupert til de som er okkupanter? Hva er akseptabel oppførsel fra de okkupertes/palestinernes side? Hvis Hamas reagerer militært så blir de beskyldt for å være terrorister og kan takke seg selv for angrep fra Israel. Med andre ord har ikke de okkuperte/palestinerne rett til å beskytte eget land militært mot Israels militær makt, slik andre har ut fra et sikkerhetspolitisk perspektiv.

Så da er spørsmålet: Hvilke ikke militære verktøy kan FN, USA, EU og alle andre gi de okkuperte slik at okkupantene hever okkupasjonen, og at det blir fred og fordragelighet? Hvilke sanksjoner kan vi ha mot okkupantene?

Eller mener vi at okkupanten i kraft av at de er Israel kan gjøre som de vil mens vi bidrar med å opprettholde okkupasjonen ved å hevde at Israel har rett til å forsvare seg?

 

 

 

Muren som Israel har satt opp som en del av sin sikkerhetspolitikk. De glemmer å fortelle at muren går inn i palestinsk område og beslagelegger mange verdifulle vannkilder for palestinerne.

Hvorfor får Israel herje som de vil- også massakrere barn?

 

Hvorfor får Israel holde på som de gjør?

 

En stat som er definert som et demokrati med de forpliktelser det innebærer har fått lov til å operere som et diktatur mot den palestinske befolkning siden opprettelsen av staten i 1948, uten at omgivelsene reagerer.

Gradvis har situasjonen blitt verre for palestinerne med trakassering, yrkesforbud, nye bosettinger på okkupert område, opprettelse av muren, fengsling av barn uten lov og dom, blokade og til den totale eksplosjonen av vold, lemlestelse og massakre nå sommeren 2014.

Hvordan reagerer verdenssamfunnet når land vi definerer som diktaturer massakrer mennesker på bakgrunn av borgerkrig, etnisitet og/eller religion? Vi tar kollektivt avstand. FN, USA, NATO, EU tar enten hver for seg eller i felleskap avstand, setter i gang tiltak der alt fra militær involvering, økonomiske og politiske sanksjoner vurderes og igangsettes fortløpende. I tillegg settes enkeltpersoner og/eller organisasjoner på terrorliste, de ettersøkes og stilles for retten for krigsforbrytelse mot menneskeheten.

Men ikke Israel. Hva er det som gjør at de får holde på slik?
Har verdenssamfunnet enda dårlig samvittighet for massakren av millioner av jøder under den 2.verdenskrig? Etter 2.verdenskrig ble det allmenn enighet om at dette skal aldri skje igjen. Det tror jeg vi alle er enig om den dag i dag. Etter avviklingen av apartheidregimet i Sør Afrika sa vi aldri mer apartheid, her tror jeg også vi er enig. Men apartheidregime er innført i Israel og massakren har pågått hele sommeren uten noen reelle reaksjoner mot staten Israel.

Er det på grunn av Hamas at Israel får herje som de vil? Eller er vi redd for at Hamas skal få makten i et fritt Palestina og drive politikk vi ikke liker? Er vi kanskje redd for at de skal ta makten i et kupp? Er det i ei førevartenkning at vi lar Israel herje som de vil? Er det slik at vi (i vesten) ikke ønsker et demokratisk valgt islamistisk styresett i et fritt Palestina? Mener vi at det er automatikk i at et islamistisk styresett er et diktatur? Hamas stilte med liste til det palestinske selvstyrevalget (lovforsamling) i 2006 og vant med 74 av 132 representanter. De er altså demokratisk valgt. Det er palestinerne selv som bestemmer hvem de velger å ha i regjering. Til tross for dette velger Israel og USA og sette Hamas på terrorlisten. Her er det verdt å merke seg at forskere ikke klarer å enes om en fullverdig definisjon på terrorisme, men at staters definisjon på terrorisme ofte er lik den aktuelle statens spesifikke behov.

Listen kunne vært lengre over antagelser om hvorfor Israel får lov til å herje som de ønsker. Det er likevel noe skremmende nytt denne sommeren. Israel får lov å massakrere menneskene på Gazastripa. De går systematisk til verks, hele familier er utryddet, sykehus og skoler er mål for de dødbringende bombene. Journalister og FN talsmenn rapporterer gråtende om de verste forbrytelser mot menneskeheten: Massakre av barn. FNs human rights council bestemte at Israel skal etterforskes for forbrytelse mot menneskeheten. Mot 1 stemme fra USA, og med avholdende stemmer fra blant annet Tyskland, Storbritania, Tjekkia, Frankrike, Irland, Italia, og Østerrike.

Med den avstemningen bekrefter verdenssamfunnet nok en gang at Israel får gjøre som de vil, om det så innebærer å massakrere barn. Sammen med Israel burde både USA og alle landene som avsto fra å stemme vært stilt for retten for forbrytelser mot menneskeheten generelt og barn spesielt.

 

FNs medlemsland er heller ikke denne gangen i stand til å ta et kollektivt ansvar og lar Israel massakrere barn.





 

 

 

Mamma, møtes vi i himmelen når vi dør?

Spør barna til Reem. Det er dagen da alt har gått fra gale til enda verre. Nå smeller det fra luften, bakken og sjøen. Reem og familien er i leiligheten sin, de har ingen plass å dra. Det kan være det samme sier hun, det er ikke en eneste plass på Gaza som er trygg.

Nå på morgenen sier Reem at det har vært ei forferdelig natt, og det har ikke stilnet i det hele tatt. Eneste forskjellen er at det er dagslys, noe som kan gi en illusjon av at ting er bedre, iallefall for barna. Reem sier at de er sterk og vil klare seg. Det håper jeg inderlig. Det bor nesten 1 million barn på Gaza. Israel får lov å drepe eller skade dem for livet. En repesentant fra Knesset går så langt som å si at alle palestinske mødre burde drepes. Dette får de lov til i selvtektens navn. Hvor er alle internasjonale lover og konsvensjoner? Er det unntak for Israel? Alle vi som er født og oppvokst etter 2. Verdenskrig har lært om forfølgelse og forsøk på å utslette et folk. Jeg har trodd at den historien aldri kom til å gjenta seg. Det ser ut som jeg tok feil. Hvor mange skal drepes og hvor mye lidelse skal til før verden sier at nok er nok?

Gaza i kveld, nytt fra Reem



Jeg har skrevet om Reem tidligere i bloggen. Ei flott trebarnsmor fra Gaza, som er opptatt av det samme som alle oss andre: barn, familie, venner, jobb og et godt liv i fred og fordragelighet. Bombene faller døgnet på tamp over Gaza i disse dagene. Bekymringer over manglende elektrisitet og vann er atter en gang endret seg til å bli bekymring og redsel for barnas og familiens liv. Jeg chattet med Reem nå i kveld og hun kan fortelle at bombene faller mens hun skriver, israelsk fly er i lufta over Gaza kontinuerlig, bomberom som er ment til å beskytte er målet for israelske luftangrep. De grusomste scenene har vi fått se på tv og i aviser. Det vi kanskje ikke høre så mye om er samtalene mellom barn og voksne. Reem forteller om sitt yngst barn som er 9 år og har allerede opplevd 3 kriger og lurer på hvor mange kriger han skal oppleve i sitt liv. Hvis han overlever denne. Barna tør ikke sove om natta - men litt i dagslys. Hun forteller om den psykologiske virkningen krigen har på barna, sår som ikke vises utenpå. Hun forteller om samtaler om liv og død. Temaer barn normalt sett ikke skal tenke på eller ta stilling til er på nytt blitt en del av hverdagen for Reems barn og mange andre barn. Så langt har Reem og familien vært heldig fordi de lever. Så får vi håpe at de klarer seg gjennom dette særdeles stygge overgrepet fra Israel. Imens så sitter representanter fra regjeringer i hele verden og snakker om Isralels rett til å forsvare seg. I min forståelse av menneskerettigheter og humanitet så er det som skjer et folkemord og har ingenting med forsvar å gjøre. Verdenssamfunnet sitter som et handlingslammet vitne til tragedien. Derfor må vi som organisasjoner, enkeltpersoner, mødre, fedre, søstre og brødre si fra at dette godtar vi ikke. Vi må si fra til egne regjeringer og til Israel og ikke gi oss før folkemordet stanses. Vi vet at grasrotbevegelsr fører til endringer- så oppfordringen er: bli aktiv, ta standpunkt, del kunnskap. For Reems barn og alle de andre barna og voksne på Gaza.

En villet og ønsket situasjon.

I løpet av ei uke har jeg og fire andre palestinambassadører fått lov å besøke mange palestinske flyktningleire i Beirut og i Tripoli.

En reise der vi har møtt fattigdom, håpløshet, håp, optimisme, frustrasjon, glede og sinne. En reise som som levner verdenssamfunnet liten ære.

Medlemslandene i FN, særlig de som sitter i sikkerhetsrådet burde fått tilbud om opplæring i hva det konkret innebærer å følge lover og konvensjoner de selv har vedtatt.

Flyktningleire er etter min oppfatning en midlertidig løsning på en akutt og midlertidig situasjon som oppstår på grunn av krig eller naturkatastrofe. 

Det kan da umulig være menneskelig eller økonomisk bærekraftig at flyktningleire skal være varig løsninger?

De palestinske flyktningene vi har møtt denne uken er i utgangspunktet fullt i stand til å ta vare på seg selv og utvikle egne samfunn. FN`s medlemsland ønsker at Israel fortsatt skal få okkupere Palestina, dermed så forblir forholdene for de palestinske flyktningene slik de er i dag. 

De ikke bare ønsker at situasjonen fortsetter men ser ikke ut til å bry seg nevnverdig om  at den forverres. Israel får  bygge nye bosettinger midt inne i palestinske områder og på den måten utvider de okkupasjonen. Muren de har bygd gjennom landet svinger litt rundt her og der sånn at de sikrer at vannressursene ligger innenfor israelske områder. De fengsler og forvarer palestinere generelt og palestinske barn spesielt.

Parallellt med at okkupasjonen fortsetter så fordømmes Israel av FN. De fordømmes også av enkelt land. Dette er gjort gang på gang uten at noe skjer.

Da Palestina søkte om fullverdig medlemskap i FN i 2011 gikk det ikke gjennom i Sikkerhetsrådet. Blant annet valgte USA og Canda og si nei, mens flere var avholdende, som Tyskland og Storbritania. Palestina får altså være litt med, men ikke helt. Som et slags plaster på såret fikk Palestina status som obervatørstat i FN i 2011.  På den måten føler kanskje FN`s land at de gjør noe?

Det er kun gjennom symbolske handlinger at verdenssamfunnet signalisere at vi ønsker en totstatlig løsning for Israel og Palestina. Ingen ønsker å gjennomføre konkrete tiltak for å nå målet. Det blir for ubehagelig. Som å komme med økonomiske sanksjoner mot Israel, eller stille konkrete krav om hva Israel må gi for å komme fram til en tostatsløsning. Det stilles ikke krav om at fengsling og forvaring av palestinske barn stoppes og at Israel må dokumentere at dette blir gort. Det gis ikke nok penger fra giverland til UNRWA slik at de palestinske flyktningene får den medisinske behandlingen, utdanningen for å forberede seg til et liv med de rettighetene vi alle har grunnleggende krav på.

Neida handelen og dialogen med Israel går som før. Her i Norge har vi gått så langt at vi til og med inviterer Israels statsminister til kongens bord

Hvis vi har  klare og tydelig  krav om at okkupasjonen skal oppheves så sendes disse via diplomatiet. Det er det språket en okkupant forstår. Så vil mottakelsen av kravene avgjøre om Israel skal inviteres til kongens bord ved en senere anledning


Disse ungdommene er utålmodige og frustrerte. De lurte på hvorfor ikke de kunne komme til Norge eller til andre land for å studere, slik andre ungdommer  har rett til å gjøre. Det er ikke rettferdig sa de. Vi ønsker at elementære rettigheter også skal gjelde for oss. Kan USA svare disse ungdommene?

 

Den palestinske ambassadøren i Libanon sier det er en umulig oppgave å forhandle fram en fredsavtale med Israel når de bare skal gi mens isralererne bare skal få. Palestinerne har ikke mer å gi. Konsekvensen er at avtalene ikke blir levedyktig og får ingen forankring i det palestinske folket. Stobritania og Tyskland kan kanskje gjennom sine avholdne stemmer i FN komme med forslag på gode løsninger? Ved å stemme ja neste gang bidrar de kanskje til at Palestina kommer i en reell forhandlingssituasjon med Israel, og ikke på lek som i dag.

 

I disse dager har vi feiret 8.mai og vi skal snart feire 17.mai. Vi er stolt over å være et fritt land og et fritt folk, selv om vi tar det som en selvfølge. Samtidig har vi ei regjering som nekter å møte fredsprisvinner Dalai Lama og som inviterer Israel på offiselt besøk. Jeg skjemmes og jeg gremmes.

Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv.

 


 

 









 

Selvbildet blir ødelagt.

Vi  besøkte et Youth Can Do It prosjekt i flyktningeleiren Beddawi. Beddawi ble etablert i 1955 av UNRWA, og ligger i Tripoli. Det er registrert 16500 flyktninger i leiren og de største utfordringene beboerne har er fattigdom og stor arbeidsledighet.

I 2007 kom det 10-15 000  flyktninger fra en leir med krigshandlinger i, og det er fortsatt ca 10000 av disse som ikker er dratt tilbake. Det betyr at FN`s organisasjonen UNRWA har problemer med levere de tjenestene de egentlig skal til leiren. Ca 50 % av flytkningene i Beddawi er mellom 0-25 år.

Jeg og jenta på bildet  kom i snakk da vi var å så på noen blomsterbed som var anlagt i bakgården.  Et fint men sjeldent syn i leirene. vi besøkte. Hun viste meg blomsten og sa: We have the same name. Yasmin.

Slik kom vi altså i snakk, og fortsatte og snakke om leiren og prosjektene, og mitt spørsmål til henne var om hun deltok som frivillig i Youth Can Do It prosjektet i leiren. 

Volunteer? she said. I am just a refugee. She looked in the air for a sec and added: But of course, I am a volunteer to.

Det sier vel litt om hva som skjer med eget selvbildet når en er flyktning, og så inderlig godt vet hva det innebærer.

 

Disse to unge mennene deltok også som frivillige i Youth Can Do It i Beaddawi. Kursene tar blant annet for seg å bruke medier i politisk påvirkningsarbeid, de har laget flere filmer som nå ligger på youtube.

Ellers er det lokale forhold ungdommene velger å engasjere seg i: det kan være kampanjer som å bedre elektrisitetssikkerheten i leiren eller kurs i hvordan styrke ungdoms medvirkning. Temaene er mange og varierte..

De klarer å beholde drømmen om å få komme hjem til Palestina.

Det er så urettferdig å tenke på at disse ungdommene ikke har de samme mulighetene som våre ungdommer. De er født i leirene, de har hatt flyktningestatus hele sitt liv. De ser ikke på seg selv som noe annet heller.

Men de er aktiv, de er engasjert, smilende og blid. De to guttene jobbet litt i bakgrunnen når vi besøkte Yoth Can Do It gruppen, men de passet på at vi hadde alt vi trengte til enhver tid, de visste ikke hva godt de kunne gjøre.

Jeg spurte Yasmin om jeg kunne ta bilde av henne og legge det på nett. Of course she said, but promise me you will tell everyon that I am beautiful. Hun sa det med glimt i øynene.

Yasmin, nå forteller jeg alle mine venner og lesere at du er ei veldig vakker jente, så håper jeg at du engang i tiden får  endret status fra flyktning til palestinsk statsborger.







 

Hvordan jobbe med kvinnerettigheter i en flyktningleir?

Flotte, engasjerte damer på Woman Can Do It kurs.

Palestinske kvinner har mange kamper de skal kjempe.

Vi i Norge har enda behov for kvinner kan kurs i vårt samfunn. Vi ønsker å styrke andelen kvinne i kommunsteryret, på stortinget, i bedriftsstyrer, og vi jobber bevisst med å rekruttere kvinner til mannsdominerte yrker og menn til kvinnedominerte yrker. Vi jobber også med likelønn.

Det er det behov for i et samfunn der kvinner i prinsippet har de samme rettighetene som menn. Vi har heller ikke  den type fattigdom og slite med, og samfunnet vårt gir oss den sikkerheten og beskyttelsen vi trenger. Barna våre er sikret skolegang og oppvekstvilkår i tråd med deres behov og rettigheter som barn.

Da er det ganske spesielt å besøke kvinneorganisasjoner som i prinsippet jobber med det samme som oss men under helt andre vilkår.

Yrkesforbud, statsløs, manglende helsetilbud, de bor i patrakalsk samfunn, de bor i hus som kanskje er armert for 2 etasjer og har 6 etasjer, de er avhenig av unrwa (fn`s organisasjon for palestinske flyktninger) for skolegang til barna sine. De vet heller ikke om de noen gang får endret flyktningestatusen sin.

Til tross for dette så klarer de å jobbe systematisk med å bedre vilkårene for kvinner, for barn og for leiren som samfunn. Det sier noe om styrken til disse kvinnene.

Vi besøkte Accociation Najdeh, en uavhengig organisasjon som jobber i og rundt flyktningleirene i Libanon. De ble etablert i 1978 og har som formål å få et samfunn der befolkningen er omfattet av nasjonale rettigheter, sosiale rettigheter og menneskerettigheter. De jobber også for å få et samfunn der det er likeverd mellom kvinner og menn.

Det kjøres flere kurs/programmer, et tar for seg kommunikasjon som verktøy jamfør filmsnutten fra forrige blogg innlegg. Andre tema de tar for seg er psykososiale forhold, mor og barn grupper, mikrokredit program og kvinnerettigheter.

På lang sikt er målet å øke kvinnerepresentasjonen i de såkalte leirkomittene ( som et kommunestyre i leirene). Ett av resultarene av jobben som er gjort er at kvinner nå har 2 plasser i leirkomiteene. Det  er i tilleg til de plassene som er der fra før. Målet er at medlemmene av leirkomiteene skal velges, ikke utpekes av partiene slik som nå. På den måten får kvinnene ordinære plasser i leirkomiteene. Gjennom å endre den ordningen håper de at kvinnene kan få reell beslutningsdeltakelse i utviklingen av leirene.

Et konkret tiltak for å fremskynde prosessen er å arrangere en rundbordskonferanse, der det skal delta 2 representanter (menn) fra leirkomiteene, og kvinner. Der skal de gjennom dialog diskutere hvorfor det er viktig at kvinner er med, hvordan endringen fra utpeking til valgordning kan gjøres og det videre arbeidet framover.

Det er ganske imponerende å se hva de får til gjennom sitt arbeid. Det viser en styrke og en optimisme som er utrolig i forhold til de leirene de lever i og har levd i de siste 66 årene.

 

 Jeg håper de lykkes i arbeidet sitt, og at de etterhvert kan få reise hjem og  være med å utvikle staten Palestina!



Woman can do it!

http://www.youtube.com/watch?v=q_kobherU6I&sns=fb

Klikk dere inn på denne, så får dere sett og hørt litt fra Shattila, og woman can do it.

Konsekvensene er verst og størst for barna.

En skulle jo tro at en etablert flyktningeleir hadde midler til å sørge for at basis behovene som mat og drikke ble ivaretatt. Slik er det ikke. I dag møtte vi en familie som bor i Nar el-Bared camp i Tripoli, 2.5 mil  fra grensen til Syria.Nar el-Bared campen ble ødelagt i 2007 av libanenske miltære. 27000 palestinske flyktninger var tvunget til å forlate leiren. Det gjorde til dels i samarbeid med libanesiske myndigheter. Nar el-Bared camp var i utgangspunktet en  åpen leir, derfor var det ganske lett for de fleste å etablere seg inne i leiren. Dermed var det åpent for aggressive grupper og ei av dem hadde fått et godt fotfeste der. Leiren ble dermed ødelagt i kamper mellom dem og de libanesiske myndighetene. Dette skjedde i 2077 og Libanesiske myndigheter og Fns organisasjon for palestinske flyktninger delte på ansvaret om å bygge leiren opp igjen. Den er enda ikke ferdig. Hvorfor vet jeg ikke men har en mistanke om at iallefall giverlandene til UNRWA ikke har gitt de bevilgningene de burde gjort. I dag er leiren lukket i den forstand at en må gjennom noen checkpointer som både skal beskytte og kontorellere forholdene. Også i denne sammenhengen er den syriske krigen blitt ei ekstra belastning.

En merker med en gang at det er ei spent stemning i selve leiren, det er noe med stemningen, om at det blir oftere fotoforbud og lignende.

Av en eller annen grunn er det slik at selv de svakeste av de svake ramler utenfor alle rettigheter. De 9 barna vi møtte i dag har ingenting. De har ikke mat for å spise seg mett for daglig og de har ikke medisinen de trenger for det som feiler dem. Det de derimot har er foreldre uten jobb, et rom som hele familier på 11 deler sammen med blant annet rotter. Ei totte besøkte dem i natt og bet mammaen i foten. 

De har ikke på noen måter oppvekstvilkår som er i tråd med hvilken som helst internasjonal konvensjon eller lov. Barna var glad for å få besøk, de ville gjerne bli fotografert. Jeg har valgt med vilje et par bilder som ikke er helt tydelig. Jeg publiserer heller ikke navnene på barna. 

Da vi spurte mammaen om hva hun tenkte om fremtidsutsikten for sine barn sa hun: Det er ikke håp for dem, jeg kommer til å miste dem hvis ikke ting endrer seg så snart som mulig. Hennes høyeste ønske var en trygg bolig med ei dør som kunne lukkes, uten rotter og uten å leve i konstant frykt for hva som kunne skje. Boligen trengte bare å ha et rom. Det var nok hvis det var deres. 

 

Nei de hadde ikke bare ett rom. I tillegg hadde de dette. Men det er så fullt av rotter på natterstid at det kan kun brukes på dag tid.

 

Her ser dere en åpen korridor som ikke kan lukkes i endene. Familiene har et rom de kan bruke som var skittent, fullt av insekter og selfølgelig et ledningsnett som er farlig, og som vi observerte at særlig en av guttene tilstadighet var å plukket på.

 

Her er barnekonvensjonene vi alle mener skal følges til punkt og prikke. Men de gjelder slettes ikke alle, og ikke absolutt ikke de svakeste av de svake, flyktningene.

Igjen vi må ta ansvar for alle barna!







 

Drømmen og virkeligheten til Ali og mammaen hans.

 Dette er Ali og mamman hans Leila. Leila kom til Shatila for 13 år siden med mann og  5 barn som nå er voksen. Ali ble født i Shatila for 11 år siden. Mannen til Lella døde av kreft for noen få år siden, 5 av barna bor hjemme, mens 1 datter er flyttet ut. De bor på 1 rom og et lite kjøkken. Alle 6 familiemedlemmene sover på dette rommet.  Leila har vært operert 2 ganger, men den generelle helsesituasjonen til familien er bra.

Ali er en blid og høflig gutt som kommer hjem mens vi er på besøk. Det er tydelig gjensynsglede mellom mor og sønn, klem og smil og prat.

Familien har bodd i flyktningeleir hele tiden, de er etterkommere av de som kom fra Palestina i 1948.

Ali elsker å spille fotball og favorittlaget hans er Barcelona. Han var med i et lag i leiren men sluttet for å få bedre tid til skolearbeid. Ali har en drøm om å bli ingeniør når han blir stor. Derfor går han på vanlig UNWRA skole på formiddagen, mens han går støtteundervisning av en lokal organisasjon om ettermiddagen. Han har 1 time fri på ettermiddagene. Det er tydelig at han liker å gå på skolen og gjør sitt for å få gode resultater.

Paradokset er jo at Ali i utgangspunktet ikke lov til å jobbe som ingeniør uansett hvor bra han måtte gjøre det. Selv om leiren trenger fagfolk på alle områder så vil ikke Ali få jobb. Dette vet Ali og det vet familien.

Etter å ha vært flyktninger hele sitt liv med omtrent ingen rettigheter så velger de likevel å satse på utdanning i håp og tro om at Ali en gang skal kunne få jobbe som ingeniør. Få et liv som er bra for seg og sin familie.

Foto: Are Stranden, Norsk Folkehjelp

 

 

 De andre barna i familien jobber eller går hjemme. Dette er Loyal på 20 år. Hun er en av mange arbeidsledige og går hjemme om dagene.

Foto: Are Stranden Norsk Folkehjelp

 

Mamma Leila ser ut til å på den ene siden ha erkjent den siutasjonen familien er i. Når vi spør henne om hva hun drømmer om for fremtiden så er hun konkret og snakker om praktiske ting: Hun ønsker et bedre klokanett, bedre og sikrere strømtilførsel til leiren, og et godt drikkevann. Dette vil gjøre miljøet bedre, luften renere og folk friskere. Hennes erfaringer som flyktning gjør at hun vet at det er ikke bare å ønske seg noe som helst.

Samtidig så legger hun altså til rette og bruker mye av familiens ressurser på å sikre Ali ei god utdanning. Drømmen om et fritt liv ligger nok i ryggraden.

 

Drømmen til alle palestinerne er visualisert gjennom nøkkelen. Nøkkelen til hjemmet de i sin tid måtte forlate for mange mange år siden. Hos Leila visualiseres drømmen også gjennom en god utdanning for hennes yngste sønn Ali.

Jeg håper Leila og Ali får drømmene oppfylt.


Flyktningeleiren Shatila

Var akkurat så grusom som du ikke kan forestille deg uansett hvor mye du prøver. Vi snakket i dag med mennesker som har mistet familie, som ikke vet hvor familiemedlemmer er, som ikke kan gå ut av leiren for de mangler id. Vi snakket med de som ikke har arbeid og gå til, med de som som er født og oppvokst i flyktningeleiren. Vi snakket med de som har gitt seg over og vi snakket med de som enda har håpet, og drømmen i behold.

Shatila ble etablert av det internasjonale Røde kors som flyktningeleir i 1949. Det var palestinske flyktninger fra landsbyer nord i Palestina som kom til Shatila

Det som gjør meg rasende er at vi som samfunn både hjemme og i den øvrige verden aksepterer at vi har slike uverdige forhold. Palestinerne har bodd slik de siste 66 årene i Libanon og Shatila. Vi bryr oss ikke om at ytterligere tusenvis av flyktninger kommer hit som følge av krigen i Syria. Vi bryr oss heller ikke om at FN`organsiasjonen UNRWA ikke lenger får den pengestøtten de trenger for å opprettholde og øke tilbudet til de palestinske flyktningene.

Er det slik at giverlandene er lei av å støtte Israles okkupasjon av Palestina gjennom å understøtte flyktningene, da er det et alternativ: Israel må heve okkpasjonen, flyktningene må få rett til å returnere hjem, og dette må gjøres på en måte som ivaretar partene på en slik måte at det ikke ender i nye krigshandlinger.  Flyktningleiren Shatila kan umulige få enda flere flyktninger uten at tragedien blir enda større.  Verdenssamfunnet vet dette og må reagere nå!

 Bilder sier mer en ord og her kommer et par som bare sier noe om de ytre omstendighetene.


Her ser dere en av veiene inn til Shatila. Husene er høye, gatene/smugene trange, det er folk overalt.








 

. Ledningsnettet er som dere ser livsfarlig. Vi besøkte en familie der sønnen på 17 år hadde fått skader av det elektriske anlegget i går. Han hadde omtrent bare sovet siden da, og klarte ikke å gå. Det var ingen mulighet til å ta han til lege. De må bare vente å se hva som skjer de kommende dagene og håpe på det beste.  

Vannet i springen er sjøvann og udrikkelig. Kloakken er overbelastet og det lukter deretter. Leiren er bygd for 9.000-10.000 somer registrert av UNRWA. En kan anslå at det bor dobbelt så mange der, om ikke mer. Det er så trangt og smalt at naturlig lys ikke slipper helt inn enkelte steder.

 

.Søppelhåndteringen er heller ikke så god.

 

Til tross for denne elendige, uverdige og ubeskrivelige situasjonen så er det noen som har et håp og som tviholder på det. I neste innelgg skal dere få møte ALI på 11 år, og han har planene klare!

Det palestinske flagget er et vanlig syn i Shatilas gater.

 

 

 







 

Realitetsorientering

Libanon har hatt palestinske flyktningeleire siden 1948. Det betyr at det er flere genereasjoner med palestinske flyktninger som bor i flyktningeleirene vi skal besøke de neste dagene. Krigen i Syria har ført til flere flyktninger. Palestinere som i sin tid flyktet til Syria er nå blitt flyktninger for andre og enkelte for tredje gang i sitt liv. For å få ei skikkelig oppdatering på situasjonen brukte vi første dag av ambassadørreisen til å ha møte med blant annet den Norske ambassaden i Libanon, og FNs organisasjon for palestinske flyktninger UNRWA.

Det norske ambassadøren Svein Åsen brukte ett ord når han beksrev palestinernes situasjon i Libanon: Prekær. Palestinerne har ytterligere innstramninger i jobb og utdanningsmuligheter og mulighetene for statsborgerskap er lik null. En kan også stille spørsmål om den reelle politiske viljen til både å bedre situasjonen for flykktningene og til å få en ende på Israels okkupasjon er tilstede. Bildet ble ikke mindre komplisert av den internasjonale håndteringen av krigen i Syria. Det er ingenting som tyder på at krigen går mot en ende, den humanitære katastrofen er et faktum for lenge siden og ingen i verdenssamfunnet har vilje til å gripe inn.

Direktøren for UNRWA Ann Dismorr kunne fortelle at Libanon stengte grensen for palestinske flyktninger fra Syria på lørdag. Dette gjør en vanskelige situasjon enda vanskerligere og det sjekkes nå hva som kan gjøres for å Libanesiske myndigheter til å endre på dette.


.

Ann fortalte også at 67% av de palestinske flyktningene lever under fattigdomsgrensen. 

UNRWA sørger for at palestinske flyktninger i Libanon (og Jordan, Syria, Vestbredden og Gaza) har et minimumstilbud når det gjelder utdanning, helse og mat. UNRWA er avhenigig av at giverlandende finansierer dette. Giverlandene gir ikke nok, slik at  UNRWA sliter med å levere de tjenestene de skal til de palestinske flyktningene. Dette gjør en sårbar situasjon enda mer sårbar. Flyktningeleirene har vært siden 1948. Fortvilelsen og avmakten kan vi på ingen måte klare å sette oss inn i.

Nå har vi fått den politiske beskrivelsen av situasjonen. De neste dagene får vi se hvordan vanlig folk har det. Vi høres fra flyktningeleiren Shatilla i morgen!

 

 

 

 

Like drømmer, ulike rettigheter.

 

Vi har alle våre drømmer. Å få leve i fred og frihet er kanskje en selvfølge for oss. Vi ønsker selvsagt det beste for oss selv og vår familie. Her i Norge har vi våre rettigheter. Vi har tak over hodet og de fleste av oss har et arbeidet å gå til. Hvis noe butter imot har vi vellferdsordninger som sikrer at vi ikke lider noe nød.

Til årets 1.mai inviterte vi tradisjonen tro hovedtaler og appellanter for å markere dagen i Bodø. Talen og appellene var god med en gjennomgang av både lokale, nasjonale og internasjonale problemstillinger som berørte oss alle.

Togruten var bestemt etter en kort og grei diaiog med polititet. I går morges heiste vi  det norske flagget, og vi møttes til felles, og åpen frokost. På gaten foran Folkets Hus sang vi i felleskap Internasjonalen med med Bodø Janitsjar som musikanter.

Planlegging og gjennomføring av årets 1.mai ble gjort med den største selvfølge.



Det er ikke alle som har de samme rettighetene og mulighetene som vi har. Kommende søndag drar jeg og 4 andre av Fagforbundets Palestinaambassadører til Libanon. Kontrasten mellom våre liv og rettigheter her hjemme, og til de palestinske flyktningeleirene blir nok stor. Mange av flyktningene er født og oppvokst der, noen få kan kanskje enda huske hvordan det var å bo i Palestina. Leirene drives av FN`s organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA), men de har fått et selvstyre gjennom folkekomiteer (popular committees). Dette er positivt men selv om alle leirene er "selvstyrt",  så er det et faktum at beboerne har veldig begrenset rett til å bevege seg, og de har få eller ingen fritidstilbud. De har også  begrenset rett til skolegang, og på toppen av dette har de yrkesforbud innenfor flere yrker. Arbeidsledigheten er dermed høy, og fattigdommen enorm stor. Dette kan ikke selvstyret i leirene gjøre noe med, Okkupanten Israel nekter palestinerne rett til å reise hjem. Vertslandet Libanon nekter palestinerne rett til statsborgerskap, utdanning, og jobb.

Retten til et liv i verdighet, fred og frihet for seg og sine blir som en fjern drøm.

 

Drømmen og håpet om et liv i frihet kan likevel ingen ta fra palestinerne. I årets 1.mai taler og appeller i Bodø registrerte jeg med glede at det er bred enighet om at det kun er gjennom felles kamp at vi kan vinne fram.

Det ble sagt at vi har et felles ansvar for at alle skal få oppleve drømmen om et liv i verdighet, fred og frihet. Vi må synliggjøre hvilke forhold flyktninger gjennom generasjoner  lever under. Vi må drive politisk arbeid opp mot de til enhver tid styrende myndigheter. Vi må drive solidaritetsarbeid på mottakernes premisser. Det er kun gjennom å ta felles ansvar og gjøre en felles innsats vi kommer til å lykkes med å få drømmene oppfylt. Menneskerettighetene må ligge til grunn for alt vi gjør.

Det er heller ikke slik at våre rettigheter her hjemme er skrevet i stein. En av appellantene sa at den rett som andre jobbet frem for deg for flere tiår siden, kan bli fratatt deg med et pennestrøk i morgen. Vår rett til å planlegge og gjennomføre for eksempel folkearrangementer på arbeidernes internasjonale dag kom ikke av seg selv. Det må vi aldri glemme, og vi må være på konstant vakt for at ingen av våre selvfølgelige menneske- og arbeiderrettigheter svekkes. Vi er forpliktet til å være på offensiven for å bedre nåværende rettigheter.

Det skal jeg huske når vi drar til Libanon på søndag. Jeg skal gjennom bloggen min formidle det som skjer i leirene vi besøker. Dere vil bli oppdatert jevnlig enten gjennom min eller de andre ambassadørenes blogg. Det arbeidet skal fortsette når jeg kommer hjem.

Husk at universell og varig fred kan kun oppnås hvis den er tuftet på sosial rettferdighet! 



 

 

 

 

 

 

 

 






 

27.04.2014



Det bygges og rives og bygges. Og rives igjen. Og bygges igjen..........

Dette er er fra en gård nær den isrealske grensa.  Den er ødelagt av israelere 3 ganger, og bygd opp like mange ganger.




 

 

 



 

Fiskerne i Gaza og deres opplevelser.

Fiskere i Gaza lever under ekstreme forhold.


Nok en dag er over i Gaza og jeg sitter igjen med mange inntrykk.
Jeg har møtt sterke kvinner som vil være med der avgjørelsene tas.
Møte med bønder på grensa mot Israel som stadig får avlingen ødelagt.
Kvinner i cooperativ som har skaffet seg sitt eget levebrød. Møte med fiskerne i Gaza og ikke minst få oppleve tunnelene hvor varer kommer inn i landet.

Dette gjør at tankene jobber hele tiden med - hvordan er det mulig å undertrykke og trakassere et folk på denne måten over år, og det blir bare verre og verre.  Uten at verden forøvrig sier at dette må vi få slutt på.

I går skrev jeg om vårt møte med en fisker og hans familie og nå skal jeg dele med dere et møte med en gruppe fiskere på havna i Gaza by.
Vi møtte Zakari som er leder for fiskergruppa. Han kunne fortelle at fra 2006 ,når det kom restriksjoner fra israelerne på fisking,har det bare gått nedover med fiskeriene. Selv om fisken er der får de ikke fiske den opp, da det meste av den befinner seg utenfor 6 miles grensen.
Israelerne varierer forbudet sitt mellom 3 og 6 miles grense fra land og det er noen ganger usikkert hvor de får fiske.
I tillegg bruker de israelsk drivstoff som er svært dyrt. En 2 timers tur på sjøen koster 400 shekel ( 680 kr). Når de da er uten fangst er det ingen vits i å gå ut med båten.

Før 2006 tok de opp 4000 tonn fisk pr år og siste statistikk fra  2011 viser at fiskerne fra Gaza tok opp 1000 tonn.
Før restriksjonene tjente en fisker ca 1500 shekel pr måned  (ca 2500 kr pr mnd) og i dag er det ca 300 shekel. (Ca 500 kr).
Konsekvensen av dette er at mange har sluttet som fiskere og de som er igjen ikke klarer å livnære seg på fiske som familien har gjort i generasjoner.

Hvis israelerne mener fiskerne fra Gaza er over 3 eller 6 miles grensa blir de arrestert . Da blir også båtene deres konfiskert.  Det er også helt vanlig å få bruket ødelagt eller konfiskert.
De blir stadig skutt på, tvunget til å kle av seg og hoppe på sjøen.

12 fiskere er hittil drept. September 2012 skjedde siste drap 500 m fra stranda.  I siste måned har 2 fiskere fått skuddskader.

Når fiskerne blir arrestert tar de også båtene deres.
Siste måned er 59 fiskere arrestert. 15 båter i arrest og 14 av de er ødelagt.
Fiskerne forteller at det kan være mulig å få tilbake båten. Men, De blir da bedt om å betale for å få båten tilbake, men da uten utstyr og motor. Det er også mulig å gå rettens vei for å få båten tilbake. Der må de representere seg selv, noe som jo ikke er mulig da de ikke får innreise til Israel.

En eldre fisker kunne selv fortelle at han var blir arrestert 4 ganger. Jeg spurte hvorfor han fortsatt fisker, så svarer han bare at dette er livet hans og han vil fortsette å være fisker. Dette er de andre fiskerne helt enige i.
Mossad - en annen fisker ble skutt av israelerne. De gav ham førstehjelp og tok ut kula. Så kjørte de ham til grenseovergangen Erez. Han var så skadet at han ikke klarte å gå,  men fikk ikke hjelp og måtte krype 1, 5 km før han kom over til Gaza og fikk hjelp.
En annen fisker som møtte oss på krykker, kunne fortelle at han ble bedt om å hoppe på sjøen, noe han nektet. Han ble da skutt og arrestert.
En ung gutt fortalte oss at han hoppet på sjøen for å unngå å bli arrestert. Han ble skutt etter, men klarte å svømme i land. Dette skjedde 400 m fra stranda utenfor Gaza by.
Når de som selv har opplevd å bli skutt på og arrestert forteller om sine opplevelser, gjør det stort inntrykk på oss som hører det.

En fisker i Gaza vil som alle oss andre andre leve i fred, jobbe og forsørge sin familie. I stedet opplever han trakassering og total ødeleggelse av levebrødet sitt.
Vi kan ikke sitte rolig og akseptere dette.
Her er det viktig med omtanke, solidaritet og samhold. Sammen er vi sterke og da får vi resultater!




Fylkesleder Signe i Gaza!



Tidlig søndag morgen dro vi, 4 stk, fra delegasjonen til Gaza via Erez.
Det gikk greit å komme gjennom Erez kontrollpost,  men det var en merkelig følelse å gå gjennom tunnelen og vite at på andre siden lever det 1.7 mill. som er innestengt bak murer og ikke kan reise hvor de vil, når de vil. Vi så bønder med sine dyr som risikerer å bli skutt hvis de kommer for nært muren.

På andre siden ble vi møtt av lokale ansatte i Norsk Folkehjelp som kjørte oss inn til Gaza by.
Vi fikk en kort briefing om prosjektene vi skulle besøke og et kort besøk hos FNs representanter som ga oss informasjon om Gazas humanitære situasjon. De fleste tunneler som de tidligere fikk forsyning inn gjennom er nå stengt, og det gjør at det er utfordringer med å klare å få inn nok varer. Det er stor arbeidsledighet og mange har behov for hjelp fra organisasjoner for å klare seg.

På ettermiddagen besøkte vi Beach Refugee Camp som er et boligområde som ble bygd opp i 1948 som etterhvert er påbygd i høyden og i bredden. Det har gjort gatene til smale smug og mange steder er det bare plass for en person å gå. Så tett med bebyggelse og mange mennesker
Mange av de er familier som prøver å livnære seg på fiske, da det ligger ved sjøen. Vi møtte bare  hyggelige mennesker som hilste og smilte og ville ha kontakt med oss.


Delegasjonen var så heldig å bli  invitert på middag hos en familie som bor i Beach Refugee Camp. Hos fiskeren  Zaki og familien som besto av kone, barn, svigerbarn og barnebarn- tilsammen 10 stk. Der fikk jeg for første gang oppleve å sitte på puter på gulvet å få servert middag. Et nydelig palestinsk måltid hvor alle brøt brød og spiste av samme fat og avsluttet med søt te og frukt.

Under måltidet ble det snakket mye om situasjonen i Gaza og fiskerne spesielt. Etter at Israel har  redusert fiskerigrensen utenfor Gaza til 3 miles er det umulig for fiskerne å få så stor fangst at de klarer å få inntekt for å livnære seg. Dette har gjort at mange har sluttet som fisker, spesielt de unge, da de ikke ser noen hensikt i å bruke penger på drivstoff og ikke få noen fangst. I tillegg
patruljerer israelerne grensen, ødelegger bruk og i verste fall skyter hvis fiskerne kommer for nært. Dette er en farlig og håpløs situasjon for fiskerne som bare ønsker å livnære seg og sin familie, slik de har gjort i generasjoner. De ser ingen fremtid i å fortsette som fiskere eller ser mulighet for at neste generasjon skal overta.

At fiskerigrensen utenfor Gaza har blitt redusert og fiskerne har store problemer har mange av oss fått informasjon om gjennom media, men bryr vi oss?
Vi må begynne å bry oss om det og få formidlet ut til alle at dette kan ikke aksepteres og at det må bli endringer.
Sammen er vi sterke!


Systematisk fordrivelse av et folk!

 
Dette bildet er tatt i al-Ram i Jerusalem forrige fredag- det er en protestdemonstrasjon etter fredagsbønnen i forbindelse med dødsfallet til 35-åring som døde etter tåregasskyting. Det har de siste ukene vært flere unge menn som har dødd av skader i sammenstøt med israelske soldater.
Sultestreikene i fengsel er også medvirkende til at spennngsnivået har økt så mye i det siste. Du kan lese mer om de konkrete episodene her:
http://english.farsnews.com/newstext.php?nn=9107153266 og her http://www.maannews.net/eng/ViewDetails.aspx?ID=575273
 
Artiklene viser en hverdag som ikke når nyhetsbildet vårt. En hverdag som er så vanlig og normalisert at det ikke engang er verdt og nevne her på berget. Hvordan er det mulig at en stat får ta unge menneskers liv uten at verden reagerer? Særlig når staten er definert som et demokrati og der befolkningen selv har ei historie der de absolutt har fått erfare hva lidelse er? Staten Israel vet jo utmerket godt at apartheid, terror, trusler og krigshandlinger ikke fører til fred. Men til smerte, lidelse, død og til slutt fordrivelse av et helt folk. Og det er kanskje det som er målet til staten Israel?
 
 
 
 

Det er ikke mulig!

Denne flotte palestinske damen på over 90 år åpnet sitt hjem for oss i juni i fjor og jeg skrev om henne i bloggen. Hun ble fordrevet fra Palestina i 1948, kom tilbake i 1956 og har bodd her siden. Deler av huset var overtatt av settlere. Hun og familien flyttet inn i huset i 1956. Huset er bygd  litt ut for å få plass til hele familien på minst 12 medlemmer. Det er denne delen som er overtatt av settlere. Familien er truet med utkastelse når som helst. På spørsmål om det var greit og ta bilder av henne og snakke om det vanskelige i å leve med trusselen om utkastelse, så sa ho at vi måtte dele historien med så mange som mulig. Det var det hun kunne gjøre for familien sin, fortelle til så mange som mulig.

Jeg vet ikke hvordan det står til med akkurat denne familien men fikk i går bekreftet at situasjonen er om mulig blitt enda vanskeligere for palestinske familier som er truet av utkastelser.  Min samboer er på Vestbredden nå  og kunne fortelle at de i går besøkte en familie som opplevde akkurat det samme som de vi besøkte. Familien MÅ BETALE HUSLEIE til seattlerne. Hvordan er det mulig?????? Snakk om systematisk utdrivelse av palestinere fra Øst Jerusalem.


Her er vår delegasjon på vei inn på besøk.




 

 


 

Besøk hos Mohammed.

 

Denne staselige mannen på bildet under er Mohammed. En mann som bor i landsbyen al-Aqaba. Al-Aqaba er en fjellandsby som ligger i et c-område. Det betyr at Israel bestemmer alt både sivilrettslig og militært. De fleste byggene, både hjem, skole og Mohammed er gift, har 12 sønner og flere tiltalls helsestasjon er vedtatt revet.

Han har fått huset sitt hus revet 2 ganger. Sist gang inviterte han soldatene inn på kaffe. Han sa til soldatene at de skulle bare rive huset, men han kom til å bygge det opp igjen. Han ga også klar beskjed om at uansett hva de gjorde med huset så kunne de aldri ta fra sjelen fra han.

En kan undres over hvor disse menneskene henter kreftene sine fra. De bygger opp, så kommer det noen med loven i hånd og river ned. Igjen og igjen. De vet aldri når. Denne trusselen har de hengende over seg uke etter uke, år etter år, tiår etter tiår. Så inviterer han altså til kaffe og dialog. Hvorfor hører vi ikke mer om slike som Mohammed i media? Vi traff mange som på sitt vis demonsterer på en fredelig måte. Ved å bli boende i husene og landsbyene til tross for militært nærvær, husundersøkelser og trakassering.  Nei, i media blir ofte palestinske menn framstilt som potensielle terrorister. Hvorfor er det slik? Det bør jo ikke komme som en overraskelse på noen at det vokser fram ekstremister under slike forhold. Men de er slettes ikke i flertall, og derfor skal de ikke framstilles som det! Er dere ikke enig?




Al Aqaba 112Inger Sandberg viser fram bildet av Mohammed. Både han og kona lo godt.

Da Norsk Folkehjelp intervjuet folk i forbindelse med produksjonen av "Frihetskampen fortsetter", besøkte de al-Aqaba og Mohammed. Et bilde av Mohammed ble brukt i heftet. Det var derfor ekstra flott å besøke Mohammed og konen 1 år etter forrige besøk. 

Det er kanskje lett å glemme at det kan være ei ekstra belastning for folk som i utgangspunktet lever i en ekstrem situasjon å utlevere seg for omverden gjennom intervjuer, fografering og besøk. Så hører de som oftest ikke noe mer fra gjestene. Vi skylder disse menneskene å fortelle historiene til så mange som mulig, og etterhvert gi de tilbakemelding på hva som er gjort.

Huset til Mohammed og familien står fortsatt. Vi (som i medmennesker, organisasjoner, regjeringer, folk, og nasjoner)  må ta ansvar og sørge for at både huset til Mohammed og de andre byggene i al-Aqaba blir stående!

 

 

 

HVORDAN GÅR DET MED REEM?

Reem har jeg skrevet om før. Ei vanlig 3 barns mor fra som jobber for Norsk Folkehjelp i Gaza. Hun bor i ei leilighet sammen med familien sin. Da vi traff Reem pratet hun som vi andre om barna sine, øvrige familie, venner, skolegang for barna, bekymring for mye dataspill for ungene, og sommeren som lå foran dem. Helt vanlig ting som vi snakker om hver dag. Forskjellen er jo at Reem er palestiner og foruten om de kontrollene og trakasseringen hun utsettes for i kraft av hvem hun er, så bor hun jo i Gaza by. Det betyr jo at hun er stengt innenfor muren som omgir Gaza stripen.


massiv

Jeg har ikke snakket med Reem på de 14 dagene, men vet via nyheter og meldinger at 16 personer er drept på Gazastripen i dette tidsrommet. Flere fiskere er arrestert fordi de har nærmet seg grensen på 3 nautiske mil. Det har også vært massiv bombing fra Israel mot Gaza stripen. Bare mens vi var der ble et meieri bombet. Så har vi det gående. Det eneste jeg vet sikkert er at bombing ikke fører til fred. Situasjonen på Gaza er altså blitt enda verre de siste 14 dagene, og GazabyOversikt over Gaza by. Som dere ser så er det en temmelig tett befolket by.

hjelpeorganisasjonene er bekymret.

For ca 14 dager siden reiste jeg hjem fra Palestina til Bodø. Jeg tok tilbake dagliglivet mitt. Barn, familie, hytta. Ikke minst EM i fotball har prega heimen i det siste. Uka etter hjemkomst reiste jeg med den største selvfølgelighet til  Tromsø på opplæring sammen med deler av fylkesstyrene i Nord Norge. Vi hadde 2 flotte dager i Tromsø. Mens dagliglivet til Reem er noe helt annet. Jeg lurer på hvordan hun har det.

På hvilken måte er hun berørt av det som har skjedd? Hører de bombingen? Kjenner de noen som er arrestert eller drept? Hvordan regaerer barna i såfall på dette? Må de ta enda større sikkerhetshensyn? Hvordan påvirker dette helsa til Reem, familien hennes og alle de andre som bor på Gaza? Hvordan blir sommerferien som hun så fram til? Den våpenhvilen som nå er undertegnet, hvor lenge varer den? 2 dager? 1 mnd?

Hvem har ansvaret for at Reem, hennes familie og alle andre som bor på Gaza stripe må leve i frykt, usikkerhet, ufortsigbarhet, uten å få lov og forflytte seg mellom byer i eget land og med trakassering som en del av dagliglivet? Hva gjør vår regjering? Hva gjør andre regjeringer?

 

 

 

 

 

 

 

Tvangsflytting

 

Dette er ei palestinsk dame på over 90 år. Hun har bodd i Jerusalem siden 1956. Myndighetene i Israel ønsker at blant annet denne damen og familien hennes skal flytte, og hevder at de ikke kan dokumentere at de har rett til å bo der.Det bor 12 familiemedlemmer i huset.

En må gå gjennom teltet og på baksiden for å komme inn i den lille stuen. Den fremre delen av huset dere ser her er stjelt av isralere. Den eldre damen og familien hennes ble regelrett kasta ut, og halve huset ble overtatt av israelere som nå bor der.

Daglig blir den palestinske familien trakassert og har en overhengende trussel over seg om at de når som helst kan bli kasta ut også av den bakre del av huset.

 



Dette er statens Israels metode for å overta hele Jerusalem, og få bort de palestinerne som bor der. Rett og slett ved å sørge for at livet blir så vanskelig at det tvinger dem bort.

Den flotte, eldre damen som åpnet sitt hjem for oss var opptatt av at vi skal fortelle alle hvordan hverdagen er for de fleste som bor som bor i området.

 

I disse ruinene var det en gang et hus. Det ligger også i Jerusalem. Det bodde en vanlig palestinsk familie der. Men staten Israel mente at de ikke kunne dokumentere at huset var deres så derfor skulle det rives.



Hvis du river det selv er det gratis. Hvis staten må rive det så vil det koste mange tusen US dollar i leie av maskiner. Ja, det er sant. Du må selv betale at huset skal rives, du har ingen plass å gjøre av deg og din familie. Det interesserer ikke myndighetene i det hele tatt.

I området nede i dalen her har de fleste fått beskjed om at huset deres må rives. Begrunnelsen her er at det skal bygges et grøntanlegg, en slags park!!!! Kreativiteten ingen ende tar. Men de samme reglene gjelder: Du må rive selv eller betale. Om du og din familie har noen plass å dra er også i dette tilfellet totalt uinteressant! Vi møtte en mann som bor i området, og snakka med han i noen minutter. Han var på tur i retten for å prøve å få omgjort vedtaket om riving. Jeg vet ikke  hvordan det endte. Men selv med et vedtak fra retten om at det ikke skal rives, trenger ikke å bety noe som helst hvis noen har bestemt at det skal rives.



Det foregår altså ei stortstilt riving av bygg og plassering av seattlere ( israelske bosettere) i den delen av Jerusalem som palestinerene bor, Øst Jerusalem. Israel hevder at hele Jersualem er deres hovedstad. Dette anerkjenner ikk det intarnasjonale samfunnet, blant annet befinner ambassadene til andre nasjoner seg i Tel Aviv og ikke Jerusalem. Likevel turer isralske myndigheter fram med å få bort flest mulig palestinere fra Øst Jerusalem. Et helt folkeslag blir fordrevet fra sine hjem og sine røtter. Dette systemet minner om apartheid i Sør Afrika, om krigen på balkan, men kanskje aller mest om de forferdelige og tragiske hendelesene fra 1940-1945. Paradoksalt nok! Igjen: Dette godtar verdenssamfunnet.

 

 

Velkommen til Ben Gurion!

Fredag var dagen for hjemreise, alle som har reist vet at det kan være kø i innsjekk og sikkerhetskontroller. Det kan være masete nok. Men på Ben Gurion Lfthavn i Israel er det et sikkerhets og treneringssystem som ikke ligner noe annet. Alle andre flyplasser jeg har vært på inkludert Luanda i Angola blir som solskinnsdager i forhold til dette.

Et par kilometer FØR flyplassen møter vi et sjekkpoint. Da vi ankom klarte selvfølgelig soldaten å oppdage at noen fra følge hadde vært i Gaza. Og da er det full rulle. Alle må levere passene fra seg. Vi sitter kanskje 10 minutter før vi får de tilbake og vi kan kjøre.

Ved inngangen på flyplassen står neste person. Her er det sånn at det er tilfeldig om du blir stoppet, og rusler en som ingenting forbi så går det som regel bra.Det gjorde det med oss også. Så kom køen til innsjekken. Der stod vi ei god stund. Så kom en flyplassanasatt og konstaterte at vi var en gruppe, og at vi måtte vente ei stund. Når vi var framst i køen måtte vi enda vente ei stund. Han gikk til og fra, og vi ventet. Så endelig var det vår tur. Det var 2 foran meg, de fikk noen spørsmål før de fikk gå videre. Når jeg kom fram fikk jeg spørsmålene: Hvor har du vært? Hva gjorde du der? Fikk du noen gaver? Hvem pakket kofferten din? Er det lenge siden du pakket kofferten? Har kofferten din vært under oppsyn hele tiden?

Så var det fram til gjennomlysning av bagasjen. Det var litt mer som vi er vant til. Neste stasjon derimot er mer uvant. Der åpnet de kofferten og sekken. Første spørsmål var når flyet mitt går. Da vet de vel hvor lenge de kan herje med deg. Så var det opp med kofferten. Sjekke ut alle sakene, kjenne på dem, studere, gå litt fram og tilbake.......Etterhvert ble kofferten godkjent, så var det sekken sin tur. Den ble tatt til andre siden. Jeg skulle ikke bli med, bare stå i ro. Jeg så at tingene mine ble tatt ut, vurdert og studert. Etter ei stund fikk jeg beskjed om å komme rundt. Men da var det pc en min. Hvem hadde hatt tilgang til den mens vi hadde vært der? Var det bare jeg som hadde brukt den? Hadde jeg hatt den under oppsyn hele tiden? Dessuten var det noe hvitt som lå inne i et av hullene der du setter inn minnepinnen. Hmmmm. Jeg måtter pirke det ut og det var en papirbit. Mistenksomheten ingen ende tar! Men jeg slapp forbi.

Så var det å levere kofferten fra seg på vanlig måte, og da var det som å være på en vanlig flyplass. Deretter var det passkontroll før vi tilslutt kom til en ny gjennomlysning av håndbagasjen.På en av disse stedene kan en risikere å måtte bli med til et avlukke for en grundigere undersøkelse.  For your own security. Det slapp vi. Det værste av alt er en fort lærer seg å bli taknemlig for at en slipper en grundigere kontroll...En venner seg fort til omstendighetene.

Det gikk bra men tok tid, det tok enda lenger tid tok det for medambassadør Magnus, som stod så lenge og fikk sjekket bagasjen at han til slutt måtte gå uten å få igjen barbermasjkon og ledning til kameraladeren. De ble tatt for at de skulle sjekkes grundigere. Han ventet, og han ventet. Og ventet. Vi er vel ganske sikker på at det beslaget henger nøye sammen med at han hadde noen palestinaskjerf i kofferten sin, og som ble studert nøye.....Så han måtte altså forlate tingene sine. Han har allerede sendt en henvendelse til flyplassen for å få igjen tingene, det blir spennende å se hva han får til svar.

Dette sikkerhetssystemet gjelder ikke alle, det var vanskelig å se den stunda vi var der om det var noe systematikk rundt hvem som slipper forbi og hvem som ikke gjør det. 3.-4 i følget vårt slapp bagesjesjekkinga, mens resten av oss måtte.

Det er uansett et system som får deg til å være i beredskap og til å bli stresset. Det blir likevel småtteri mot det vi så av krenkelser vanlige palestinere må gjennom for å komme seg til/fra jobb en vanlig dag.

Det kommer an på hvem du er!

Ser dere gata her, Marianne fra Norsk Folkehjelp går langs veien i gamlebyen i Hebron. Ser dere at det går flere mennesker til høyre for Marianne, innenfor en lav liten mur. To paralelle gater. Den til høyre er palestinere, den til venstre for isralere. Vet dere hvorfor den isralske gata er mye bredere enn den palestinske gata? Fordi de får lov å kjøre bil, det gjør ikke palestinerne. Og da har de jo ikke bruk for så bred gate. Prøver palestinerne og bevege seg på den isralske veien blir det sanksjoner.

 

Ser dere denne tomme gata? Her har ikke palestinerne lov til å gå i det hele tatt. Da blir det sanksjoner.

Dette er enden av gata som går gjennom gamlebyen, og som altså palestinerne ikke får lov å gå på i det hele tatt. Ytterdørene som dere ser på bildet under ligger langs denne gata. Dørene er forseglet av isralske soldater siden de ikke har lov og bruke veien, og de få familiene som er igjen der må gå ut via taket og ned stige på baksiden av huset.




Av forståelige grunner er det ikke mange palestinere igjen her. Siste bildet viser trappa der palestinerne HAR LOV å gå. Når du går opp den så går du opp i åsen der de fleste palestinerne i gamlebyen bor. Det er en ganske bratt og lang omvei for alle. Det er også slik at er det behov for sykebiler, brannbiler eller lignende så blir det overhodet ikke tatt hensyn til det.

Jeg gjør oppmerksom på at det var en eks soldat fra det israelske forsvaret, han er nå aktiv i Breaking the silence som viste oss rundt. Med dette innlegget pirker jeg bare i overflaten på det som skjedde og skjer i gamlebyen i Hebron.




 

På tur på jobb- Kalandia sjekkpunkt.

Vi stilte på sjekkpointet Kalandia mellom Jerusalem og Ramallah kl 0615. Vi gikk av bussen, og gikk mot selve transitthallen eller hva en skal kalle det. Da stoppet en lokalbuss med mange palestinere som skulle gjennom sjekkpointet for å komme seg på jobb. Hver dag de skal på jobb må de gjennom denne fornedrelsen. De gikk hurtig mot gittergangene, og gjorde det de ble fortalt. Er det slik at alt kan bli en slags vane?

Så er det vel like spennende hverdag om du blir stoppet, om det treneres eller om alt går greit og du  kommer tidsnok på jobb. Hva gjør en slik hverdag med helsen din?

 På bilden under ser dere ryggen på min medambassadør Rune som går inn i den smale slusen. Så må du gå noen meter før du må du gjennom ei slags svingdør, der du fort kan bli sittende fast mellom gangene. Deretter må du vise og skanne passet ditt i en maskin utenfor det vinduet der soldaten sitter.

 

Jeg var ikke redd når jeg gikk gjennom, men fikk en fysisk reaksjon. Hjertebank, urolig mage, og en sterk følelse av å være krenket. Vår kollega Ingunn måtte slette alle bildene hun hadde tatt nær, og inne på sjekkpointet. Min telefon sjekket de ikke så derfor kan jeg vise bildene, selv om de er av veldig dårlig kvlalitet.

Da vi var der var det ikke spesielt kø, soldatene var i godt humør eller noe sånt for hele greia gikk ganske fort.  En ufyselig opplevelse.

 Da vi skulle inn i gamlebyen i Hebron som er delt i to, men med israelsk regime, så må vi gjennom et lignende sjekkpunkt, en mye mindre en, men med det samme svingdør opplegget. Da ble jeg sittende fast mellom inn- og utgang. Jeg kan love dere at selv om det varte kanskje bare i 30-40 sekund- 1 min, så føler du deg forbanna, utrygg, krenket og rasende!

Dette bildet viser virkelig hvor trangt det er. Tro når det er kø?

Dette er hverdagen til hundretusener av palestinere.  Og verdenssamfunnet reagerer ikke på det. På besøk på det norske representasjonskontoret, en del av det norske statsapparatet spurte vi om Norge anså Israel som et apartheidregime. Nei var svaret, klart og tydelige. Hvorfor blir apartheid systemet til Israel definert som noe annet enn det ville bli gjort i alle andre stater som innførte en så systematisk forskjellsbehandling av befolkningen?

 

REEM

Det er Reem dere ser på bildet under, Ei hyggelig dame fra Gaza som er ansatt hos Norsk Folkehjelp, og jobber fra Gaza.

 

 

Reem er som sag fra Gaza derfor må hun søke om tillatelse hvis hun ønsker å reise til Jerusalem eller andre steder på Vestbredden, Hun søkte om tilltatelse til å møte oss her i Jerusalem på torsdag for å være sammen med oss når vi skulle møte en av Norsk Folkehjelps samarbeidspartnere i Hebron. Vi møtte Reem kvelden før og spiste middag sammen med henne. Hun kunne fortelle at det var første gang på 17 år at hun hadde mulighet og tillatelse til å komme til hovedstaden i landet sitt, og var selvfølgelig veldig spent. Vi bestemte der og da at vi skulle møtes tidlig på morningen og gå gjennom gamlebyen for at Reem skulle få besøke moskeen, før vi kjørte til Hebron.

Hvor dum går det ann å bli? Vi møttes kl 0700, og la i vei. Et stykke ned i gamlebyen møtte vi på noe jeg trodde var ei inngangsluse, og var langt nede i sekken for å hente fram pengeboken. Men neida. Her var det sjekkpoint fra israelsk milittære vi alle måtte gjennom. Reem ble gransket opp og ned og i mente, både sekk og idkort, telefonering og diverse måtte til for at hun skulle slippe gjennom. Det var en forferdielig ydmykende forestilling for oss alle. Foruten om Reem. Hun sa at det var den snilleste kontrollen hun hadde vært utsatt for på lenge. Der ser en hva systemet gjør med folk.

 Vel inne begynte vi å  lete etter snareste vei til moskeen og klarte av alle ting å gå ut av militærkontrollområdet før vi oppdaget at vi var i feil retning. Så da var det på an igjen. Men denne gang var det ikke bønn for gikta.. Reem slapp ikke gjennom. Because of order from my cheaf. In my as. Enden på visa var at vi aldri kom til moskeen Reem hadde savnet i 17 år, og vi måtte gå rundt hele gamlebyen for å komme tilbake til utgangspunktet. Vi brukte da ca 1 time på ingenting. Annet enn at Reem ble ydmyket og vi forbanna. Vi som norsk trodde at det var bare å justere tidspunktene slik at Reem kunne få besøke moskeen sin. Så feil kan en ta.

Og hvorfor? Fordi hun er palestiner og fra Gaza. Ei vanlig, hardtarbeidende 3 barnsmor, akkurat som mange av oss!

Jeg spurte Reem om det var greit at jeg delte denne historien med dere og la ut bildet av henne. Selvfølgelig sa hun. Det er viktig at verden får vite.

 

 

 

Les mer i arkivet » Februar 2017 » Mai 2015 » Desember 2014
Torild Holmedal

Torild Holmedal

49, Bodø

1.nestleder for Fagforbundet Nordland. Trives fantastisk godt med å være helt vanlig, men snakker vi om urettferdighet og undertrykking i verden, asylpolitikk og fordelingspolitikk, så blir jeg kanskje litt mer enn vanlig engasjert, og temperaturen kan stige noen hakk. Jeg er veldig stolt over å få være en av Fagforbundets ambassadører for Palestina, og håper gjennom bloggen å få fram budskapet om at okkupasjon, flyktningeleire, og undertrykking er gammel medisin som aldri har virket, og at tiden er inne for å tenke nye tanker og gjøre nye grep.

Omtanke Samhold Solidaritet

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits