Hjelpe til i nromrde!

Jeg var s heldig f en samtale med styreleder i Norsk Folkehjelp Finn Erik Thoresen n i uken. Finn Erik har jobbet med Palestina og palestinernes situasjon i flere tir. I lpet av samtalen var vi var innom bde Vestbredden, Gaza, hvordan presidenten i USA kan pvirke utviklingen i Israel og Palestina, og vi pratet om lokale politikere som ikke tr eller vil ta stilling fordi de blander anstendig handel med utenrikspolitikk. Vi pratet ogs om forholdene for flyktningene i Libanon. Inspirert av Finn Erik blir derfor fokuset i dette innlegge hjelpe flyktningene der de er.


Finn Erik Thoresen, styreleder i Norsk Folkehjelp,

Finn Erik kan fortelle at forholdene i Libanon er umenneskelig. Krigen i Syria har frt til en strm av flyktninger til Libanon. Libanon som er omtrent like stort som Hordaland. Med 4-5 millioner innbyggere + et par millioner flyktninger (inkludert de som ikke er registrert). Tenk hvis vi skulle tatt i mot s mange mennesker!

Presset p leirene har frt til at situasjonen er gtt fra vre forferdelig til katastrofal. Jeg var i Libanon i 2014, da var de frste palestinske flyktningen fra Syria kommet. Situasjonen var prekr allerede da. Mangel p infrastruktur, p jobb, p skolegang og yrkesforbud var normalen da. Det er vondt hre at det har blitt enda verre- det er  vanskelig se det for seg.

I linken nedenfor kan du se en filmsnutt fra Shatila. Jeg ble intervjuet da jeg var p ambassadr reise i 2014. Bruk minuttene til se p omgivelsene og menneskene i gatene. Se for deg at denne leiren har ftt enda flere beboere siden 2014. Lytt til siste del av filmen der jeg beskriver mte med syriske flyktninger.

https://www.youtube.com/watch?v=q_kobherU6I

Jeg oppfordrer de som nsker hjelpe flyktningene primrt der de er til ta seg en tur til leiren Shatila i Beirut og bist s mye de kan. S kan vi snakkes nr de kommer hjem om arbeidsledighet, yrkesforbud, fattigdom, vpensalg, narkotika trafikk og en infrastruktur som er brutt sammen. Vi kan ogs snakke om at giverlandene ikke lenger holder sine forpliktelser overfor FNs organisasjon for palestinere UNRWA, slik at arbeidet for  bedre situasjonen for palestinerne i beste fall svekkes og p noen omrder forsvinner. Hvis det er noen som har gode lsninger p hvordan vi skal hjelpe de der de er s vil jeg og mange med meg bli veldig takknemlig.

Det er beundringsverdig at folk ikke gir opp hpet. Jeg mtte en mann som har bodd nesten 60 r i en av leirene i Libanon. Han hadde fortsatt trua p et fritt Palestina. Palestinerne selv selv mener de ikke har noe valg- de gir aldri opp hpet om et fritt Palestina. S lenge de har hpet s m ogs vi ha det. Vi m fortsette si fra, drive kvinner kan og ungdom kan prosjekter i samarbeid med lokale organisasjoner, og jobbe aktivt for at samfunnene rundt oss tar stilling og ikke aksepterer Israels ulovlige okkupasjon og undertrykking av det palestinske folk.

 

 

 

 

Statsekstremisme i praksis!

Denne palestinske dama beskte jeg i juni 2012. Ei mor, bestemor og oldemor som mtte flykte i 1948 og kom tilbake til Palestina og Jerusalem i 1956. Der har hun bodd siden med familien sin.

Ei flott dame p 94 r. P fredag ble hun kastet ut av hjemmet sitt fordi ultraortodokse jder med staten Israels velsignelse fr lov okkupere hjemmet hennes. Hva er s forbrytelsen til denne flotte eldre dama? Da huset ble for lite for storfamilien hennes bygde de p det. Som dere ser av bildet s er ikke huset prangende og stort, dren til venstre p bildet er inn til den nye delen av huset.

Pbyggingen av huset ble kjent ugyldig og da vi var der i 2012 var den nye delen allerede da bebodd av to unge ultraortodokse jder. De hadde rette og slett tatt seg inn og overtatt den delen. Hun har levd med trusselen om at okkupanter kom til ta hele huset fra henne. Begrunnelsen var at myndighetene ikke helt trodde p at hun har bodd der siden 1956, og dermed har de rett til kaste henne ut, eller rettere sagt bli presset ut av jdiske ekstremister som okkuperer hjemmet hennes. Var det ikke akkurat snn nazistene gjorde det under 2. Verdenskrig? Trusselen hun har levd under siden den gang er alts blitt en realitet. Hun som ba oss innstendig om fortelle verden om dette slik at galskapen kunne stoppe er alts n kastet ut, og har ftt husly hos slekt der de er seks mennesker som deler et rom. 94 r gammel. Staten Israel med sine gjerninger er ekstremisme i praksis. Flere tir med trakassering og ydmykelse har eskalert og er n ren fordrivning av et helt folk. Det gjres ved ekspropring, utsulting og regelmessige kriger. Mens verden str tafatt og ser p............

Du skal bare mene litt. Ikke mye. Det er for ekstremt.

Vi syntes det er grusomt nr folk lider. Det vre seg om folk er utsattsom er utsatt for naturkatastrofer, om de er utsatt for krigshandlinger, eller om der er utsatt for terrorisme eller andre former for overgrep. Ekstra ille er det hvis barn er utsatt. Vi har sett bilder av snderskutte barn p tv og vi har lest om barn i nrmiljet som er utsatt for vold i nre relasjoner, eller for den saks skyld er sendt ut av landet til et fremmed land etter ha levd hele sitt liv i Norge. Vi hufser oss og syntes det er helt forferdelig. Det er allmenn enighet om at folk og srlig barn skal slippe lidelser.

Men p ett eller annet tidspunkt s skjer det noe med oss. Vi distanserer oss fra elendigheten og vil ikke ta stilling for da tar vi side og blir ekstrem eller det blir for vanskelig tenke p.

Er det naturkatastrofer er det heldigvis noe som vi kan betale oss ut av via ndhjelp. Da kan vi syntes at alt er grusom uten avvi trenger ta stilling, og vi har ingen konkrete syndebukker skylde p. Vi er ikke kommet s langt at vikobler menneskeskapte klimaendringer og konkrete naturkatastrofer enda. Kun noen generelle vendinger om at vi m vente mer ekstremvr i tida framover.

Nr det gjelder krigshandlinger s ser det ut til vre en glidende overgang fra syntes det er forferdelig grusomt til at det blir ei allmenn enighet om at det er jo to parter- alts underforsttt vi m forst begge parter, og dermedsender viansvaret tilbake til partene, og klarer de ikke lse saken det s er det fortsatt grusomt menlite vi kan gjre.

Norske barn sendes ut at Norge etter ha boddher heleeller store deler av livet sitt.Fordi foreldrene har lyet om identitet og/eller om andre ting. Barna straffes for fedrenes synder. De som argumenterer for at det er greit sier gjerne at systemet m vre likt for alle, og det skal ikke lnne seg lyve. Det er uansett barna som m bre konsekvensene for foreldrenes synder. Jeg trodde vi la bort tradisjonen med delegge barn etter at tusenvis av barn med tysk/norske foreldre fikk barndommen delagt etter den 2.verdenskrig. Men p et eller annet tidspunkt s er det alts blitt greit delegge barn bare vi kan argumentere med systemer, en viss moral og indignasjon. P den mten klarer kanskje mange la vre tenke p enkeltbarnet, og heller se barnet som ei sak i etsystem?

Vi er heller ikke glad i overgrep mot barn. Utstillingender barneklr fortalte historien til eierne,fatale overgrep mot sm barn ilandet ble forvoldsomt for noen. Kritikkenmotutstillingen var at den ble for nr, for grusom, ja rett og slett for vanskelig forholdet seg til. la de sm barneklrne fortelle barnets historie ble for vanskelig ta innover seg.

Skal vi virkelig ha det snn? For meg er det helt uforstelig at folk ikke i strre gradtar stilling til de overgrep som skjer bde her hjemme og ute i verden. Jeg mener at en av de viktigste samfunnspliktene vi har er si fra, om det er via profesjonen, via politikken eller om det er som en brysom nabo s m vi trre ta ordet og gjerne sette agenda.Det m bli kult bli beskyldt for vre meningspoliti, og for vre for politiske korrekt. Vi m gjre menneskerettigheter og barnekonvensjonen til de mest virksomme internasjonale konvensjonene i verden. Vi m dele artikler om overgrep og anna elendighet p sosiale medier for synligjre og ta stilling. Jo flere som vet, jo flere som tar stilling jo lettere kan en endre ting til det bedre.Ta de tankene med deg inn i det nye ret. Finn din mte gjre detp. Din stemme utgjr en forskjell- helt sant!

Retten til forsvare seg gjelder bare Israel.

Israel har rett til forsvare seg. Selv innbarka Palestina aktivister begynner gjerne setningen sin med at de anerkjenner Israel sin rett til forsvare seg. Hva er det Israel egentlig forsvarer seg mot og kan bombing fra lufta og angrep fra land og sj p ei befolkning p et s geografisk avgrensa omrde som Gaza defineres som sikkerhetspolitikk og som et forsvar?

Det kan umulig vre snakk om sikkerhet og forsvar nr sykehus, hjem og skoler blir bombardert. S skylder USA og Israel p at Hamas har hovedkvarter og vpenlager og alt mulig plassert og det gir alts legitimitet til bombe natt og dag, og massakrere barn. Det er ikke lagt fram dokumentasjon p dette, og om s var: Er det s mye vpen og er hovedkvarteret til Hamas s stort at det utgjr en s stor trussel for Israel at det legitimerer massakrere barn?

Sikkerhetspolitikk har tradisjonelt sett dreid seg om beskyttelse av eget land mot andre lands militr maktbruk. Forsvar er ogs oppn beskyttelse for eget land mot fysisk maktbruk og vold utenfra i praksis ofte bevpnet, militr maktbruk.

S da undrer jeg p om trusselen fra Hamas er s stor og hvor er dokumentasjonen p alt det Hamas skal ha gjort? Israels troverdighet svekkes ikke bare fordi de er militrt overlegne, er okkupanter og utver et apartheidregime, men de svekkes ogs fordi beskyldningene mot Hamas noen ganger er feilaktige og gir grusomme konsekvenser. Begrunnelsen for angrepet p Gaza var tre kidnappete israelske ungdommer, der Hamas fikk skylden. I ettertid er det andre personer som har ftt skylden for dette, personer som ikke har hatt noe med Hamas gjre.

Store deler av Vestbredden er etter folkeretten okkupert. Gaza er under blokade. Hva mener vi som i befolkning, samfunn, EU, USA, Nato, FN er rett reaksjon fra de som er okkupert til de som er okkupanter? Hva er akseptabel oppfrsel fra de okkupertes/palestinernes side? Hvis Hamas reagerer militrt s blir de beskyldt for vre terrorister og kan takke seg selv for angrep fra Israel. Med andre ord har ikke de okkuperte/palestinerne rett til beskytte eget land militrt mot Israels militr makt, slik andre har ut fra et sikkerhetspolitisk perspektiv.

S da er sprsmlet: Hvilke ikke militre verkty kan FN, USA, EU og alle andre gi de okkuperte slik at okkupantene hever okkupasjonen, og at det blir fred og fordragelighet? Hvilke sanksjoner kan vi ha mot okkupantene?

Eller mener vi at okkupanten i kraft av at de er Israel kan gjre som de vil mens vi bidrar med opprettholde okkupasjonen ved hevde at Israel har rett til forsvare seg?

Muren som Israel har satt opp som en del av sin sikkerhetspolitikk. De glemmer fortelle at muren gr inn i palestinsk omrde og beslagelegger mange verdifulle vannkilder for palestinerne.

Hvorfor fr Israel herje som de vil- ogs massakrere barn?

Hvorfor fr Israel holde p som de gjr?

En stat som er definert som et demokrati med de forpliktelser det innebrer har ftt lov til operere som et diktatur mot den palestinske befolkning siden opprettelsen av staten i 1948, uten at omgivelsene reagerer.

Gradvis har situasjonen blitt verre for palestinerne med trakassering, yrkesforbud, nye bosettinger p okkupert omrde, opprettelse av muren, fengsling av barn uten lov og dom, blokade og til den totale eksplosjonen av vold, lemlestelse og massakre n sommeren 2014.

Hvordan reagerer verdenssamfunnet nr land vi definerer som diktaturer massakrer mennesker p bakgrunn av borgerkrig, etnisitet og/eller religion? Vi tar kollektivt avstand. FN, USA, NATO, EU tar enten hver for seg eller i felleskap avstand, setter i gang tiltak der alt fra militr involvering, konomiske og politiske sanksjoner vurderes og igangsettes fortlpende. I tillegg settes enkeltpersoner og/eller organisasjoner p terrorliste, de etterskes og stilles for retten for krigsforbrytelse mot menneskeheten.

Men ikke Israel. Hva er det som gjr at de fr holde p slik?
Har verdenssamfunnet enda drlig samvittighet for massakren av millioner av jder under den 2.verdenskrig? Etter 2.verdenskrig ble det allmenn enighet om at dette skal aldri skje igjen. Det tror jeg vi alle er enig om den dag i dag. Etter avviklingen av apartheidregimet i Sr Afrika sa vi aldri mer apartheid, her tror jeg ogs vi er enig. Men apartheidregime er innfrt i Israel og massakren har pgtt hele sommeren uten noen reelle reaksjoner mot staten Israel.

Er det p grunn av Hamas at Israel fr herje som de vil? Eller er vi redd for at Hamas skal f makten i et fritt Palestina og drive politikk vi ikke liker? Er vi kanskje redd for at de skal ta makten i et kupp? Er det i ei frevartenkning at vi lar Israel herje som de vil? Er det slik at vi (i vesten) ikke nsker et demokratisk valgt islamistisk styresett i et fritt Palestina? Mener vi at det er automatikk i at et islamistisk styresett er et diktatur? Hamas stilte med liste til det palestinske selvstyrevalget (lovforsamling) i 2006 og vant med 74 av 132 representanter. De er alts demokratisk valgt. Det er palestinerne selv som bestemmer hvem de velger ha i regjering. Til tross for dette velger Israel og USA og sette Hamas p terrorlisten. Her er det verdt merke seg at forskere ikke klarer enes om en fullverdig definisjon p terrorisme, men at staters definisjon p terrorisme ofte er lik den aktuelle statens spesifikke behov.

Listen kunne vrt lengre over antagelser om hvorfor Israel fr lov til herje som de nsker. Det er likevel noe skremmende nytt denne sommeren. Israel fr lov massakrere menneskene p Gazastripa. De gr systematisk til verks, hele familier er utryddet, sykehus og skoler er ml for de ddbringende bombene. Journalister og FN talsmenn rapporterer grtende om de verste forbrytelser mot menneskeheten: Massakre av barn. FNs human rights council bestemte at Israel skal etterforskes for forbrytelse mot menneskeheten. Mot 1 stemme fra USA, og med avholdende stemmer fra blant annet Tyskland, Storbritania, Tjekkia, Frankrike, Irland, Italia, og sterrike.

Med den avstemningen bekrefter verdenssamfunnet nok en gang at Israel fr gjre som de vil, om det s innebrer massakrere barn. Sammen med Israel burde bde USA og alle landene som avsto fra stemme vrt stilt for retten for forbrytelser mot menneskeheten generelt og barn spesielt.

FNs medlemsland er heller ikke denne gangen i stand til ta et kollektivt ansvar og lar Israel massakrere barn.







Mamma, mtes vi i himmelen nr vi dr?

Spr barna til Reem. Det er dagen da alt har gtt fra gale til enda verre. N smeller det fra luften, bakken og sjen. Reem og familien er i leiligheten sin, de har ingen plass dra. Det kan vre det samme sier hun, det er ikke en eneste plass p Gaza som er trygg.

N p morgenen sier Reem at det har vrt ei forferdelig natt, og det har ikke stilnet i det hele tatt. Eneste forskjellen er at det er dagslys, noe som kan gi en illusjon av at ting er bedre, iallefall for barna. Reem sier at de er sterk og vil klare seg. Det hper jeg inderlig. Det bor nesten 1 million barn p Gaza. Israel fr lov drepe eller skade dem for livet. En repesentant fra Knesset gr s langt som si at alle palestinske mdre burde drepes. Dette fr de lov til i selvtektens navn. Hvor er alle internasjonale lover og konsvensjoner? Er det unntak for Israel? Alle vi som er fdt og oppvokst etter 2. Verdenskrig har lrt om forflgelse og forsk p utslette et folk. Jeg har trodd at den historien aldri kom til gjenta seg. Det ser ut som jeg tok feil. Hvor mange skal drepes og hvor mye lidelse skal til fr verden sier at nok er nok?

Gaza i kveld, nytt fra Reem



Jeg har skrevet om Reem tidligere i bloggen. Ei flott trebarnsmor fra Gaza, som er opptatt av det samme som alle oss andre: barn, familie, venner, jobb og et godt liv i fred og fordragelighet. Bombene faller dgnet p tamp over Gaza i disse dagene. Bekymringer over manglende elektrisitet og vann er atter en gang endret seg til bli bekymring og redsel for barnas og familiens liv. Jeg chattet med Reem n i kveld og hun kan fortelle at bombene faller mens hun skriver, israelsk fly er i lufta over Gaza kontinuerlig, bomberom som er ment til beskytte er mlet for israelske luftangrep. De grusomste scenene har vi ftt se p tv og i aviser. Det vi kanskje ikke hre s mye om er samtalene mellom barn og voksne. Reem forteller om sitt yngst barn som er 9 r og har allerede opplevd 3 kriger og lurer p hvor mange kriger han skal oppleve i sitt liv. Hvis han overlever denne. Barna tr ikke sove om natta - men litt i dagslys. Hun forteller om den psykologiske virkningen krigen har p barna, sr som ikke vises utenp. Hun forteller om samtaler om liv og dd. Temaer barn normalt sett ikke skal tenke p eller ta stilling til er p nytt blitt en del av hverdagen for Reems barn og mange andre barn. S langt har Reem og familien vrt heldig fordi de lever. S fr vi hpe at de klarer seg gjennom dette srdeles stygge overgrepet fra Israel. Imens s sitter representanter fra regjeringer i hele verden og snakker om Isralels rett til forsvare seg. I min forstelse av menneskerettigheter og humanitet s er det som skjer et folkemord og har ingenting med forsvar gjre. Verdenssamfunnet sitter som et handlingslammet vitne til tragedien. Derfor m vi som organisasjoner, enkeltpersoner, mdre, fedre, sstre og brdre si fra at dette godtar vi ikke. Vi m si fra til egne regjeringer og til Israel og ikke gi oss fr folkemordet stanses. Vi vet at grasrotbevegelsr frer til endringer- s oppfordringen er: bli aktiv, ta standpunkt, del kunnskap. For Reems barn og alle de andre barna og voksne p Gaza.

En villet og nsket situasjon.

I lpet av ei uke har jeg og fire andre palestinambassadrerftt lov beske mangepalestinske flyktningleire i Beirut og i Tripoli.

En reise der vi har mtt fattigdom, hplshet, hp, optimisme, frustrasjon, glede og sinne. En reise som som levner verdenssamfunnet liten re.

Medlemslandene i FN, srlig de som sitter i sikkerhetsrdet burde ftt tilbud om opplring i hva det konkret innebrer flge lover og konvensjoner de selv har vedtatt.

Flyktningleire er etter min oppfatningen midlertidig lsning p en akutt og midlertidig situasjon som oppstr p grunn av krig eller naturkatastrofe.

Det kan da umulig vre menneskelig eller konomisk brekraftig at flyktningleire skal vre varig lsninger?

De palestinske flyktningenevi har mtt denne uken er i utgangspunktet fullt i standtil ta vare p seg selv og utvikle egne samfunn.FN`smedlemslandnskerat Israel fortsatt skal f okkupere Palestina, dermeds forblir forholdene for de palestinske flyktningeneslik de er i dag.

De ikke bare nsker at situasjonen fortsetter men ser ikke ut til bry seg nevnverdig om at den forverres. Israel fr bygge nye bosettinger midt inne i palestinske omrder og p den mten utvider deokkupasjonen.Muren de har bygdgjennom landet svinger litt rundt her og der snn at de sikrer at vannressursene ligger innenfor israelske omrder. De fengsler og forvarer palestinere generelt og palestinske barn spesielt.

Parallellt med at okkupasjonen fortsetter sfordmmes Israel av FN. De fordmmes ogs av enkelt land. Dette er gjort gang p gang uten at noe skjer.

Da Palestina skte om fullverdig medlemskap i FN i 2011 gikk det ikke gjennom i Sikkerhetsrdet. Blant annet valgte USA og Canda og si nei, mens flere var avholdende, som Tyskland og Storbritania. Palestina fr alts vre litt med, men ikke helt. Som et slags plaster p sret fikk Palestina status som obervatrstat i FN i 2011.P den mten fler kanskje FN`s land at de gjr noe?

Det er kun gjennom symbolske handlinger at verdenssamfunnet signalisere at vi nsker en totstatlig lsning for Israel og Palestina.Ingen nsker gjennomfre konkrete tiltak for n mlet. Det blir for ubehagelig.Som komme med konomiske sanksjoner mot Israel, eller stille konkrete krav om hva Israel m gi for komme fram til en tostatslsning. Det stilles ikke krav om at fengsling og forvaring av palestinske barn stoppes og at Israel m dokumentere at dette blir gort. Det gis ikke nok penger fra giverland til UNRWA slik at de palestinske flyktningene fr den medisinske behandlingen, utdanningen for forberede seg til et liv med de rettighetene vi alle har grunnleggende krav p.

Neida handelen og dialogen med Israelgr som fr.Her i Norge har vi gtt s langt at vi til og med invitererIsraels statsminister til kongens bord.

Hvis vi har klare og tydelig krav om at okkupasjonen skal oppheves s sendes disse via diplomatiet. Det er det sprket en okkupant forstr.S vil mottakelsen av kravene avgjre om Israel skal inviteres til kongens bord ved en senere anledning.


Disse ungdommene er utlmodige og frustrerte. Delurte p hvorfor ikke de kunne komme til Norge eller til andre land for studere, slik andre ungdommer har rett til gjre. Det er ikke rettferdig sa de. Vi nsker at elementre rettigheter ogs skal gjelde for oss. Kan USAsvare disse ungdommene?

Den palestinske ambassadreni Libanonsier det er en umulig oppgave forhandle fram en fredsavtale med Israel nr de bare skal gi mens isralererne bare skal f. Palestinerne har ikke mer gi. Konsekvensen er at avtalene ikkeblir levedyktig og fr ingen forankring i det palestinske folket. Stobritania og Tyskland kan kanskje gjennom sine avholdne stemmer i FN komme med forslag p gode lsninger? Ved stemme ja neste gang bidrar de kanskje til at Palestina kommer i en reell forhandlingssituasjon med Israel, og ikke p lek som i dag.

I disse dager har vi feiret 8.mai og vi skal snart feire 17.mai. Vi er stolt over vre et fritt land og et fritt folk, selv om vi tar det som en selvflge. Samtidig har vi ei regjering som nekter mte fredsprisvinner Dalai Lama og som inviterer Israel p offiselt besk. Jeg skjemmes og jeg gremmes.

Du skal ikke tle s inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv.










Selvbildet blir delagt.

Vi beskte et Youth Can Do It prosjekt i flyktningeleiren Beddawi. Beddawi ble etablert i 1955 av UNRWA, og liggeri Tripoli. Deter registrert 16500 flyktninger i leiren og de strste utfordringene beboerne har er fattigdom og storarbeidsledighet.

I 2007kom det10-15 000 flyktninger fra enleirmed krigshandlinger i, og deter fortsatt ca 10000 avdissesom ikker er dratt tilbake. Det betyrat FN`s organisasjonen UNRWA har problemer med levere de tjenestene de egentlig skaltil leiren. Ca 50 % av flytkningene i Beddawi er mellom 0-25 r.

Jeg og jenta p bildet kom i snakk da vi var s p noen blomsterbed som var anlagt i bakgrden.Et fint men sjeldent syn i leirene. vi beskte.Hun viste megblomsten og sa:We havethe same name. Yasmin.

Slik kom vi alts i snakk, og fortsatte og snakke om leiren og prosjektene, og mittsprsml til henne var om hun deltok som frivillig i YouthCan DoIt prosjektet i leiren.

Volunteer? she said. I am just a refugee. She looked in the air for a sec andadded: But of course, I am a volunteer to.

Det sier vel litt om hva som skjer med eget selvbildet nr en er flyktning, og s inderlig godt vet hva det innebrer.

Disse to unge mennene deltok ogs som frivillige i Youth Can Do It i Beaddawi. Kursene tar blant annet for seg brukemedier i politisk pvirkningsarbeid,de harlaget flere filmer som n ligger p youtube.

Ellers er det lokale forhold ungdommene velger engasjere seg i:det kan vre kampanjer som bedre elektrisitetssikkerheten i leiren eller kurs i hvordan styrke ungdoms medvirkning. Temaene er mange ogvarierte..

De klarer beholde drmmen om f komme hjem til Palestina.

Det er s urettferdig tenke p at disse ungdommene ikke har de samme mulighetene som vre ungdommer. De er fdt i leirene, de har hatt flyktningestatus hele sitt liv. De ser ikke p seg selv som noe annet heller.

Men de er aktiv, de er engasjert, smilende og blid. De to guttene jobbet litt i bakgrunnen nr vi beskte Yoth Can Do It gruppen, men de passet p at vi hadde alt vi trengte til enhver tid, de visste ikke hva godt de kunne gjre.

Jeg spurte Yasmin om jeg kunne ta bilde av henne og legge det p nett. Of course she said, but promise meyou will tell everyon that I am beautiful. Hun sa det med glimt i ynene.

Yasmin, n forteller jeg alle mine venner og lesere at du er ei veldig vakker jente, s hper jeg at du engang i tiden fr endret status fra flyktning til palestinsk statsborger.







Hvordan jobbe med kvinnerettigheter i en flyktningleir?

Flotte, engasjerte damer p Woman Can Do It kurs.

Palestinske kvinner har mange kamper de skal kjempe.

Vi i Norge har enda behov for kvinner kan kurs i vrt samfunn. Vi nsker styrke andelen kvinne i kommunsteryret, p stortinget, i bedriftsstyrer, og vi jobber bevisst med rekruttere kvinner til mannsdominerte yrker og menn til kvinnedominerte yrker. Vi jobber ogs med likelnn.

Deter det behov for i et samfunn der kvinner i prinsippet har de samme rettighetene som menn.Vi har heller ikke den type fattigdom og slite med, ogsamfunnet vrtgir oss den sikkerheten og beskyttelsen vi trenger.Barna vre er sikret skolegang og oppvekstvilkr i trd med deres behov og rettigheter som barn.

Da er det ganske spesielt beske kvinneorganisasjoner som i prinsippet jobber med det samme som oss men under helt andre vilkr.

Yrkesforbud, statsls, manglende helsetilbud, de bor i patrakalsk samfunn, de bor i hus som kanskje er armert for 2 etasjer og har 6 etasjer, de er avhenig av unrwa (fn`s organisasjon for palestinske flyktninger) for skolegang til barna sine. De vet heller ikke om de noen gang fr endret flyktningestatusen sin.

Til tross for dette s klarer de jobbe systematisk med bedre vilkrene for kvinner, for barn og for leiren som samfunn. Det sier noe om styrken til disse kvinnene.

Vi beskte Accociation Najdeh, en uavhengigorganisasjon som jobber i og rundt flyktningleirene i Libanon.De ble etablert i 1978 og har som forml f et samfunn der befolkningen er omfattet av nasjonale rettigheter, sosiale rettigheter og menneskerettigheter. De jobber ogs for f et samfunn der det er likeverd mellom kvinner og menn.

Det kjres flere kurs/programmer, et tar for seg kommunikasjon som verkty jamfr filmsnutten fra forrige blogg innlegg. Andre tema de tar for seg er psykososiale forhold, mor og barn grupper, mikrokredit program og kvinnerettigheter.

P lang sikt er mlet ke kvinnerepresentasjonen i de skalte leirkomittene ( som et kommunestyre i leirene). Ett av resultarene av jobben som er gjort er at kvinner n har 2 plasser i leirkomiteene.Det er i tilleg til deplassene som er der fra fr.Mlet erat medlemmene av leirkomiteene skal velges, ikke utpekes av partiene slik som n. P den mten fr kvinnene ordinre plasser i leirkomiteene.Gjennom endre den ordningen hper de at kvinnene kan f reell beslutningsdeltakelse i utviklingen av leirene.

Et konkret tiltak for fremskynde prosessen er arrangere en rundbordskonferanse, der det skal delta 2 representanter (menn) fra leirkomiteene, og kvinner. Der skal de gjennom dialog diskutere hvorfor det er viktig at kvinner er med, hvordan endringen fra utpeking til valgordning kan gjres og det videre arbeidet framover.

Det er ganske imponerende se hva de fr til gjennom sitt arbeid. Det viser en styrke og en optimisme som er utrolig i forhold til de leirene de lever i og har levd i de siste 66 rene.

Jeg hper de lykkes i arbeidet sitt, og at deetterhvert kan f reise hjem og vre med utvikle staten Palestina!



Woman can do it!

http://www.youtube.com/watch?v=q_kobherU6I&sns=fb

Klikk dere inn p denne, s fr dere sett og hrt litt fra Shattila, og woman can do it.

Konsekvensene er verst og strst for barna.

En skulle jo tro at en etablert flyktningeleir hadde midler til srge for at basis behovene som mat og drikke ble ivaretatt. Slik er det ikke. I dag mtte vi en familie som bor i Nar el-Bared camp i Tripoli, 2.5 mil fra grensen til Syria.Nar el-Baredcampen ble delagt i 2007 av libanenske miltre. 27000 palestinske flyktninger var tvunget til forlate leiren. Det gjorde til dels i samarbeid med libanesiske myndigheter.Narel-Baredcamp var i utgangspunktet en pen leir, derfor var det ganske lett for de fleste etablere seg inne i leiren. Dermed var det pent for aggressive grupper og ei av dem hadde ftt et godt fotfeste der.Leiren ble dermed delagt i kamper mellom dem og de libanesiske myndighetene. Dette skjedde i 2077 ogLibanesiskemyndigheter og Fns organisasjon for palestinske flyktninger delte p ansvaret om bygge leiren opp igjen. Den erenda ikke ferdig.Hvorfor vet jeg ikke men har en mistanke om at iallefall giverlandene til UNRWA ikke har gitt de bevilgningene de burde gjort. I dag er leiren lukket i den forstand at en m gjennom noen checkpointer som bde skal beskytte og kontorellere forholdene. Ogs i denne sammenhengen er den syriske krigen blitt ei ekstra belastning.

En merker med en gang at det er ei spent stemning i selve leiren, det er noe med stemningen, om at det blir oftere fotoforbud og lignende.

Av en eller annen grunn er det slik at selv de svakeste av de svake ramler utenfor alle rettigheter. De 9 barna vi mtte i dag har ingenting. De har ikke mat for spise seg mett fordaglig og de har ikke medisinen de trenger for det som feiler dem. Det de derimot har er foreldre uten jobb, et rom som hele familierp 11 deler sammen med blant annet rotter. Ei tottebeskte dem i natt og bet mammaen ifoten.

De har ikkep noenmter oppvekstvilkr somer i trd med hvilken som helst internasjonal konvensjon eller lov. Barnavar gladfor f besk, deville gjerne blifotografert. Jeg har valgt med vilje et par bilder som ikke er helt tydelig. Jegpublisererheller ikke navnene p barna.

Da vi spurte mammaen om hva hun tenkte om fremtidsutsikten for sine barn sa hun: Det er ikke hp for dem, jeg kommer til miste dem hvis ikke ting endrer segs snart som mulig. Hennes hyeste nske var entrygg bolig med ei dr som kunne lukkes, uten rotter og uten leve i konstant frykt for hva som kunne skje.Boligen trengte bare ha et rom. Det var nok hvis detvarderes.

Nei de hadde ikke bare ett rom. I tillegg hadde de dette. Men det er s fullt av rotter p natterstid at det kan kun brukes p dag tid.

Her ser dere en pen korridor som ikke kan lukkes i endene. Familiene har et rom de kan bruke som var skittent, fullt av insekter og selflgelig et ledningsnett som er farlig, og som vi observerte at srlig en av guttene tilstadighet var plukket p.

Her er barnekonvensjonene vi alle mener skal flges til punkt og prikke. Men de gjelder slettes ikke alle, og ikke absolutt ikke de svakeste av de svake, flyktningene.

Igjen vi m ta ansvar for alle barna!







Drmmen og virkeligheten til Ali og mammaen hans.

Dette er Ali og mamman hans Leila. Leila kom til Shatila for 13 r siden med mann og 5 barn som n er voksen. Ali ble fdt i Shatila for 11 r siden. Mannen til Lella dde av kreft for noen f r siden, 5 av barna bor hjemme, mens 1 datter er flyttet ut. De bor p 1 rom og et lite kjkken. Alle 6 familiemedlemmene sover p dette rommet. Leila har vrt operert 2 ganger, men den generelle helsesituasjonen til familien er bra.

Ali er en blid og hflig gutt som kommer hjem mens vi er p besk. Det er tydelig gjensynsglede mellom mor og snn, klem og smil og prat.

Familien har bodd i flyktningeleir hele tiden, de er etterkommere av de som kom fra Palestina i 1948.

Ali elsker spille fotball og favorittlaget hans er Barcelona. Han var med i et lag i leiren men sluttet for f bedre tid til skolearbeid. Ali har en drm om bli ingenir nr han blir stor. Derfor gr han p vanlig UNWRA skole p formiddagen, mens han gr sttteundervisning av en lokal organisasjon om ettermiddagen. Han har 1 time fri p ettermiddagene. Det er tydelig at han liker g p skolen og gjr sitt for f gode resultater.

Paradokset er jo at Ali i utgangspunktet ikke lov til jobbe som ingenir uansett hvor bra han mtte gjre det. Selv om leiren trenger fagfolk p alle omrder s vil ikke Ali f jobb. Dette vet Ali og det vet familien.

Etter ha vrt flyktninger hele sitt liv med omtrent ingen rettigheter s velger de likevel satse p utdanning i hp og tro om at Ali en gang skal kunne f jobbe som ingenir. F et liv som er bra for seg og sin familie.

Foto: Are Stranden, Norsk Folkehjelp

De andre barna i familien jobber eller gr hjemme. Dette er Loyal p 20 r. Hun er en av mange arbeidsledige og gr hjemme om dagene.

Foto: Are Stranden Norsk Folkehjelp

Mamma Leila ser ut til p den ene siden ha erkjent den siutasjonen familien er i. Nr vi spr henne om hva hun drmmer om for fremtiden s er hun konkret og snakker om praktiske ting: Hun nsker et bedre klokanett, bedre og sikrere strmtilfrsel til leiren, og et godt drikkevann. Dette vil gjre miljet bedre, luften renere og folk friskere. Hennes erfaringer som flyktning gjr at hun vet at det er ikke bare nske seg noe som helst.

Samtidig s legger hun alts til rette og bruker mye av familiens ressurser p sikre Ali ei god utdanning. Drmmen om et fritt liv ligger nok i ryggraden.

Drmmen til alle palestinerne er visualisert gjennom nkkelen. Nkkelen til hjemmet de i sin tid mtte forlate for mange mange r siden. Hos Leila visualiseres drmmen ogsgjennom en god utdanning for hennes yngste snn Ali.

Jeg hper Leila og Ali fr drmmene oppfylt.


Flyktningeleiren Shatila

Var akkurat s grusomsom du ikke kan forestille deg uansett hvor mye du prver. Vi snakket i dag med mennesker som har mistet familie, som ikke vet hvor familiemedlemmer er, som ikke kan g ut av leiren for de mangler id. Vi snakket med de som ikke har arbeid og g til, med de som som er fdt og oppvokst i flyktningeleiren. Vi snakket med de som har gitt seg over og vi snakket med de som enda har hpet, og drmmen i behold.

Shatila ble etablert av det internasjonale Rde kors som flyktningeleir i 1949. Det var palestinske flyktninger fra landsbyer nord i Palestina som kom til Shatila

Det som gjr meg rasende er at vi som samfunn bde hjemme og i den vrige verden aksepterer at vi har slike uverdige forhold. Palestinerne har bodd slik de siste 66 rene i Libanon og Shatila. Vi bryr oss ikke om at ytterligere tusenvis av flyktninger kommer hit som flge av krigen i Syria. Vi bryr oss heller ikke om at FN`organsiasjonen UNRWA ikke lenger fr den pengesttten de trenger for opprettholde og ke tilbudet til de palestinske flyktningene.

Er det slik at giverlandene er lei av sttte Israles okkupasjon av Palestina gjennom understtte flyktningene, da er det et alternativ: Israel m heve okkpasjonen, flyktningene m f rett til returnere hjem, og dette m gjres p en mte som ivaretar partene p en slik mte at det ikke ender i nye krigshandlinger. Flyktningleiren Shatila kan umulige f enda flere flyktninger uten at tragedienblir enda strre. Verdenssamfunnet vet dette og m reagere n!

Bilder sier mer en ord og her kommer et par som bare sier noe om de ytre omstendighetene.


Her ser dere en av veiene inn til Shatila. Husene er hye, gatene/smugene trange, det er folk overalt.








. Ledningsnettet er som dere ser livsfarlig. Vi beskte en familie der snnen p 17 r hadde fttskader avdet elektriske anlegget i gr. Hanhadde omtrent bare sovet siden da, og klarte ikke g. Det var ingen mulighet til ta han til lege. Dem bare vente se hva som skjer de kommende dagene og hpe p det beste.

Vannet i springen er sjvann og udrikkelig.Kloakken er overbelastet og det lukter deretter. Leiren er bygd for 9.000-10.000 somer registrert avUNRWA. En kan ansl at det bor dobbelt s mange der, om ikke mer. Det er s trangt og smalt at naturlig lys ikke slipper helt inn enkelte steder.

.Sppelhndteringen er heller ikke s god.

Til tross for denne elendige, uverdige og ubeskrivelige situasjonen s er det noen som har et hp og som tviholder p det. I neste innelgg skal dere f mte ALI p 11 r, og han har planene klare!

Det palestinske flagget er et vanlig syn i Shatilas gater.







Realitetsorientering

Libanon har hatt palestinske flyktningeleire siden 1948. Det betyr at det er flere genereasjoner medpalestinske flyktninger sombor i flyktningeleirene vi skal beske de neste dagene. Krigen i Syria har frt til flere flyktninger. Palestinere som i sin tid flyktet til Syria er n blitt flyktninger for andre og enkelte for tredje gang i sitt liv.For f ei skikkelig oppdatering p situasjonen brukte vi frste dag av ambassadrreisen til ha mte med blant annetden Norske ambassaden i Libanon, og FNs organisasjon for palestinske flyktninger UNRWA.

Det norske ambassadren Svein sen brukte ett ord nr han beksrev palestinernes situasjon i Libanon: Prekr. Palestinerne har ytterligere innstramninger i jobb og utdanningsmuligheter og mulighetene for statsborgerskap er lik null.En kan ogs stille sprsml omden reelle politiske viljen til bde bedre situasjonen for flykktningene og til f en ende p Israels okkupasjon er tilstede. Bildet ble ikke mindre komplisert av den internasjonale hndteringen av krigen i Syria. Det er ingenting som tyder p at krigen gr mot en ende, den humanitre katastrofen er et faktum for lenge siden og ingen i verdenssamfunnet har vilje til gripe inn.

Direktren for UNRWA Ann Dismorr kunne fortelle at Libanon stengte grensen for palestinske flyktninger fra Syria p lrdag. Dette gjr envanskelige situasjon enda vanskerligere og det sjekkes n hva som kan gjres for Libanesiske myndigheter til endre pdette.


.

Ann fortalte ogs at 67% av de palestinske flyktningene lever under fattigdomsgrensen.

UNRWA srger for at palestinske flyktninger iLibanon (og Jordan, Syria, Vestbredden og Gaza) har et minimumstilbud nr det gjelder utdanning, helse og mat.UNRWA er avhenigig av at giverlandendefinansierer dette. Giverlandene gir ikke nok, slik at UNRWA sliter med levere de tjenestene de skaltil de palestinske flyktningene. Dette gjr en srbar situasjon enda mer srbar. Flyktningeleirene har vrt siden 1948. Fortvilelsen og avmakten kan vi p ingen mte klare sette oss inn i.

N har vi ftt den politiske beskrivelsen av situasjonen. De neste dagene fr vi se hvordan vanlig folk har det. Vi hres fra flyktningeleiren Shatilla i morgen!

Like drmmer, ulike rettigheter.

Vi har alle vre drmmer. f leve i fred og frihet er kanskje en selvflge for oss. Vi nsker selvsagtdet beste for oss selv og vr familie. Her i Norge har vi vrerettigheter. Vi har tak over hodet og de fleste av oss har et arbeidet g til. Hvis noe butter imot harvi vellferdsordninger som sikrer at vi ikke lider noe nd.

Til rets 1.mai inviterte vi tradisjonen trohovedtaler og appellanterfor markere dagen i Bod. Talen og appellene var god med en gjennomgang av bde lokale, nasjonale og internasjonale problemstillinger som berrte oss alle.

Togrutenvarbestemtetteren kort og grei diaiog med polititet.I gr morges heiste vi det norske flagget, og vi mttes til felles, ogpen frokost. P gaten foran Folkets Hus sang vi i felleskapInternasjonalen med med Bod Janitsjar som musikanter.

Planlegging og gjennomfring av rets 1.mai ble gjortmed denstrste selvflge.



Det er ikke alle som har de samme rettighetene og mulighetene som vi har. Kommende sndag drar jeg og 4 andre av Fagforbundets Palestinaambassadrer til Libanon. Kontrasten mellom vre liv og rettigheter her hjemme, ogtil de palestinske flyktningeleirene blir nok stor.Mange av flyktningene er fdt og oppvokst der, noen f kan kanskje enda huske hvordan det var bo i Palestina. Leirene drives av FN`s organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA), men de har ftt et selvstyre gjennom folkekomiteer (popular committees).Dette er positivt men selvom alle leirene er "selvstyrt", s er det et faktum atbeboerne har veldig begrenset rett til bevege seg, og de harf eller ingen fritidstilbud. De har ogs begrenset rett til skolegang, og p toppen av dette har de yrkesforbud innenfor flere yrker. Arbeidsledigheten er dermed hy, og fattigdommen enorm stor. Dette kan ikke selvstyret i leirene gjre noe med,Okkupanten Israel nekter palestinerne rett til reise hjem. Vertslandet Libanon nekter palestinerne rett til statsborgerskap, utdanning, og jobb.

Retten til et liv i verdighet, fred og frihet for seg og sine blir som en fjern drm.

Drmmen og hpetom et liv i frihet kan likevel ingen ta fra palestinerne. I rets 1.mai taler og appeller i Bod registrerte jeg med glede at det er bred enighet om at det kun er gjennom felles kamp at vi kan vinne fram.

Det ble sagt at vi har et felles ansvar for at alle skal f oppleve drmmen om et liv i verdighet, fred ogfrihet. Vi m synliggjre hvilke forhold flyktninger gjennom generasjonerlever under. Vi m drive politisk arbeid opp mot de til enhver tid styrende myndigheter. Vi m drive solidaritetsarbeid p mottakernes premisser. Det er kun gjennom ta felles ansvar og gjre en fellesinnsats vi kommer til lykkes med f drmmene oppfylt. Menneskerettighetene m ligge til grunn for alt vi gjr.

Det er heller ikke slik at vre rettigheter her hjemme er skrevet i stein. En av appellantene sa at den rett som andre jobbet frem for deg for flere tir siden, kan bli fratatt deg med et pennestrki morgen. Vr rett til planlegge og gjennomfre for eksempel folkearrangementer p arbeidernes internasjonale dag kom ikke av seg selv. Det m vi aldri glemme, og vi m vre p konstant vakt for at ingen av vre selvflgelige menneske- og arbeiderrettigheter svekkes. Vi er forpliktet til vre p offensiven for bedre nvrende rettigheter.

Det skal jeg huske nr vi drar til Libanon p sndag. Jeg skal gjennom bloggen min formidle det som skjer i leirene vi besker. Dere vil bli oppdatert jevnlig enten gjennom min eller de andre ambassadrenes blogg. Det arbeidet skal fortsette nr jeg kommer hjem.

Husk at universell og varig fred kan kun oppns hvis den er tuftet p sosial rettferdighet!










27.04.2014



Det bygges og rives og bygges. Og rives igjen. Og bygges igjen..........

Dette er er fra en grd nr den isrealske grensa. Den er delagt av israelere 3 ganger, og bygd opp like mange ganger.






Fiskerne i Gaza og deres opplevelser.

Fiskere i Gaza lever under ekstreme forhold.


Nok en dag er over i Gaza og jeg sitter igjen med mange inntrykk.
Jeg har mtt sterke kvinner som vil vre med der avgjrelsene tas.
Mte med bnder p grensa mot Israel som stadig fr avlingen delagt.
Kvinner i cooperativ som har skaffet seg sitt eget levebrd. Mte med fiskerne i Gaza og ikke minst f oppleve tunnelene hvor varer kommer inn i landet.

Dette gjr at tankene jobber hele tiden med - hvordan er det mulig undertrykke og trakassere et folk p denne mten over r, og det blir bare verre og verre. Uten at verden forvrig sier at dette m vi f slutt p.

I gr skrev jeg om vrt mte med en fisker og hans familie og n skal jeg dele med dere et mte med en gruppe fiskere p havna i Gaza by.
Vi mtte Zakari som er leder for fiskergruppa. Han kunne fortelle at fra 2006 ,nr det kom restriksjoner fra israelerne p fisking,har det bare gtt nedover med fiskeriene. Selv om fisken er der fr de ikke fiske den opp, da det meste av den befinner seg utenfor 6 miles grensen.
Israelerne varierer forbudet sitt mellom 3 og 6 miles grense fra land og det er noen ganger usikkert hvor de fr fiske.
I tillegg bruker de israelsk drivstoff som er svrt dyrt. En 2 timers tur p sjen koster 400 shekel ( 680 kr). Nr de da er uten fangst er det ingen vits i g ut med bten.

Fr 2006 tok de opp 4000 tonn fisk pr r og siste statistikk fra 2011 viser at fiskerne fra Gaza tok opp 1000 tonn.
Fr restriksjonene tjente en fisker ca 1500 shekel pr mned (ca 2500 kr pr mnd) og i dag er det ca 300 shekel. (Ca 500 kr).
Konsekvensen av dette er at mange har sluttet som fiskere og de som er igjen ikke klarer livnre seg p fiske som familien har gjort i generasjoner.

Hvis israelerne mener fiskerne fra Gaza er over 3 eller 6 miles grensa blir de arrestert . Da blir ogs btene deres konfiskert. Det er ogs helt vanlig f bruket delagt eller konfiskert.
De blir stadig skutt p, tvunget til kle av seg og hoppe p sjen.

12 fiskere er hittil drept. September 2012 skjedde siste drap 500 m fra stranda. I siste mned har 2 fiskere ftt skuddskader.

Nr fiskerne blir arrestert tar de ogs btene deres.
Siste mned er 59 fiskere arrestert. 15 bter i arrest og 14 av de er delagt.
Fiskerne forteller at det kan vre mulig f tilbake bten. Men, De blir da bedt om betale for f bten tilbake, men da uten utstyr og motor. Det er ogs mulig g rettens vei for f bten tilbake. Der m de representere seg selv, noe som jo ikke er mulig da de ikke fr innreise til Israel.

En eldre fisker kunne selv fortelle at han var blir arrestert 4 ganger. Jeg spurte hvorfor han fortsatt fisker, s svarer han bare at dette er livet hans og han vil fortsette vre fisker. Dette er de andre fiskerne helt enige i.
Mossad - en annen fisker ble skutt av israelerne. De gav ham frstehjelp og tok ut kula. S kjrte de ham til grenseovergangen Erez. Han var s skadet at han ikke klarte g, men fikk ikke hjelp og mtte krype 1, 5 km fr han kom over til Gaza og fikk hjelp.
En annen fisker som mtte oss p krykker, kunne fortelle at han ble bedt om hoppe p sjen, noe han nektet. Han ble da skutt og arrestert.
En ung gutt fortalte oss at han hoppet p sjen for unng bli arrestert. Han ble skutt etter, men klarte svmme i land. Dette skjedde 400 m fra stranda utenfor Gaza by.
Nr de som selv har opplevd bli skutt p og arrestert forteller om sine opplevelser, gjr det stort inntrykk p oss som hrer det.

En fisker i Gaza vil som alle oss andre andre leve i fred, jobbe og forsrge sin familie. I stedet opplever han trakassering og total deleggelse av levebrdet sitt.
Vi kan ikke sitte rolig og akseptere dette.
Her er det viktig med omtanke, solidaritet og samhold. Sammen er vi sterke og da fr vi resultater!




Fylkesleder Signe i Gaza!



Tidlig sndag morgen dro vi, 4 stk, fra delegasjonen til Gaza via Erez.
Det gikk greit komme gjennom Erez kontrollpost, men det var en merkelig flelse g gjennom tunnelen og vite at p andre siden lever det 1.7 mill. som er innestengt bak murer og ikke kan reise hvor de vil, nr de vil. Vi s bnder med sine dyr som risikerer bli skutt hvis de kommer for nrt muren.

P andre siden ble vi mtt av lokale ansatte i Norsk Folkehjelp som kjrte oss inn til Gaza by.
Vi fikk en kort briefing om prosjektene vi skulle beske og et kort besk hos FNs representanter som ga oss informasjon om Gazas humanitre situasjon. De fleste tunneler som de tidligere fikk forsyning inn gjennom er n stengt, og det gjr at det er utfordringer med klare f inn nok varer. Det er stor arbeidsledighet og mange har behov for hjelp fra organisasjoner for klare seg.

P ettermiddagen beskte vi Beach Refugee Camp som er et boligomrde som ble bygd opp i 1948 som etterhvert er pbygd i hyden og i bredden. Det har gjort gatene til smale smug og mange steder er det bare plass for en person g. S tett med bebyggelse og mange mennesker
Mange av de er familier som prver livnre seg p fiske, da det ligger ved sjen. Vi mtte bare hyggelige mennesker som hilste og smilte og ville ha kontakt med oss.


Delegasjonen var s heldig bli invitert p middag hos en familie som bor i Beach Refugee Camp. Hos fiskeren Zaki og familien som besto av kone, barn, svigerbarn og barnebarn- tilsammen 10 stk. Der fikk jeg for frste gang oppleve sitte p puter p gulvet f servert middag. Et nydelig palestinsk mltid hvor alle brt brd og spiste av samme fat og avsluttet med st te og frukt.

Under mltidet ble det snakket mye om situasjonen i Gaza og fiskerne spesielt. Etter at Israel har redusert fiskerigrensen utenfor Gaza til 3 miles er det umulig for fiskerne f s stor fangst at de klarer f inntekt for livnre seg. Dette har gjort at mange har sluttet som fisker, spesielt de unge, da de ikke ser noen hensikt i bruke penger p drivstoff og ikke f noen fangst. I tillegg
patruljerer israelerne grensen, delegger bruk og i verste fall skyter hvis fiskerne kommer for nrt. Dette er en farlig og hpls situasjon for fiskerne som bare nsker livnre seg og sin familie, slik de har gjort i generasjoner. De ser ingen fremtid i fortsette som fiskere eller ser mulighet for at neste generasjon skal overta.

At fiskerigrensen utenfor Gaza har blitt redusert og fiskerne har store problemer har mange av oss ftt informasjon om gjennom media, men bryr vi oss?
Vi m begynne bry oss om det og f formidlet ut til alle at dette kan ikke aksepteres og at det m bli endringer.
Sammen er vi sterke!


Systematisk fordrivelse av et folk!

Dette bildet er tatt i al-Ram i Jerusalem forrige fredag- det er en protestdemonstrasjon etter fredagsbnnen i forbindelse med ddsfallet til 35-ring som dde etter tregasskyting. Det har de siste ukene vrt flere unge menn som har ddd av skader i sammenstt med israelske soldater.
Sultestreikene i fengsel er ogs medvirkende til at spennngsnivet har kt s myei det siste. Du kan lese mer om de konkrete episodene her:
http://english.farsnews.com/newstext.php?nn=9107153266og her http://www.maannews.net/eng/ViewDetails.aspx?ID=575273
Artiklene viser en hverdag som ikke nr nyhetsbildet vrt. En hverdag som er s vanlig og normalisert at det ikke engang er verdt og nevne her p berget. Hvordan er det mulig at en stat fr ta unge menneskers liv uten at verden reagerer? Srlig nr staten er definert som et demokrati og der befolkningen selv har ei historie der de absolutt har ftt erfare hva lidelse er? Staten Israel vet jo utmerket godt at apartheid, terror, trusler og krigshandlinger ikke frer til fred. Men til smerte, lidelse, dd og til slutt fordrivelse av et helt folk. Og det er kanskje det som er mlet til staten Israel?

Det er ikke mulig!

Denne flotte palestinske damen p over 90 rpnet sitt hjem for oss i juni i fjor og jeg skrev om henne i bloggen. Hunble fordrevet fra Palestina i 1948, komtilbake i1956 og har bodd her siden.Deler av huset var overtatt av settlere. Hun og familien flyttet inn i huset i 1956. Huset er bygd litt ut for f plass til hele familien p minst 12 medlemmer. Det er denne delen som er overtatt av settlere. Familien er truet med utkastelse nr som helst. P sprsml om det var greit og ta bilder av henne og snakke om det vanskelige i leve med trusselen om utkastelse, s sa ho at vi mtte dele historien med s mange som mulig. Det var det hun kunne gjre for familien sin, fortelle til s mange som mulig.

Jeg vet ikke hvordan det str til med akkurat denne familien men fikk i gr bekreftet at situasjonener om mulig blitt enda vanskeligere for palestinske familier som er truet av utkastelser.Minsamboer erp Vestbreddenn og kunne fortelle at de i grbeskte en familie som opplevde akkurat det samme som de vi beskte.FamilienM BETALE HUSLEIE til seattlerne. Hvordan er det mulig??????Snakk om systematisk utdrivelse av palestinerefra st Jerusalem.


Her er vr delegasjon p vei inn p besk.





Besk hos Mohammed.

Denne staselige mannenp bildet under er Mohammed. En mann som bor i landsbyen al-Aqaba. Al-Aqaba er en fjellandsby som ligger i et c-omrde. Det betyr at Israel bestemmer alt bde sivilrettslig og militrt. De fleste byggene, bde hjem, skole og Mohammed er gift, har 12 snner og flere tiltalls helsestasjon er vedtatt revet.

Han har ftt huset sitt hus revet 2 ganger. Sist gang inviterte han soldatene inn p kaffe. Han sa til soldatene at de skulle bare rive huset, men han kom til bygge det opp igjen. Han ga ogs klar beskjed om at uansett hva de gjorde med huset s kunne de aldri ta frasjelen fra han.

En kan undres over hvor disse menneskene henter kreftene sine fra. De bygger opp, s kommer det noen med loven i hnd og river ned. Igjen og igjen. De vet aldri nr. Denne trusselen har dehengende over seguke etter uke, r etter r, tir etter tir.S inviterer han alts til kaffe og dialog. Hvorfor hrer vi ikke mer om slike som Mohammed i media? Vi traff mangesom p sitt vis demonsterer p en fredelig mte. Ved bli boende i husene og landsbyene til tross for militrt nrvr, husunderskelser og trakassering.Nei, i media blir ofte palestinske menn framstilt som potensielle terrorister. Hvorfor er det slik?Det br joikke komme som en overraskelse p noen at det vokser fram ekstremister under slike forhold. Men de er slettes ikke i flertall, og derforskal de ikke framstilles som det!Er dere ikke enig?




Al Aqaba 112Inger Sandberg viser fram bildet av Mohammed. Bde han og kona lo godt.

Da Norsk Folkehjelp intervjuet folk i forbindelse med produksjonen av "Frihetskampen fortsetter", beskte de al-Aqaba og Mohammed. Et bilde av Mohammed ble brukt i heftet. Det var derfor ekstra flott beske Mohammed og konen 1 r etter forrige besk.

Det er kanskje lett glemme at det kan vre ei ekstrabelastning for folk som i utgangspunktet lever i en ekstrem situasjon utlevere seg for omverden gjennom intervjuer, fografering og besk. S hrer de som oftest ikke noe mer fra gjestene. Vi skylder disse menneskene fortelle historiene til s mange som mulig, og etterhvert gi de tilbakemelding p hva som er gjort.

Huset til Mohammed og familien str fortsatt. Vi (som i medmennesker, organisasjoner,regjeringer, folk, og nasjoner)m ta ansvar og srge for at bde huset til Mohammed og de andre byggene i al-Aqaba blir stende!

HVORDAN GR DET MED REEM?

Reem har jeg skrevet om fr. Ei vanlig 3 barns mor fra som jobber for Norsk Folkehjelp i Gaza. Hun bor i ei leilighet sammen med familien sin. Da vi traff Reem pratet hun som vi andre om barna sine, vrige familie, venner, skolegang for barna, bekymring for mye dataspill for ungene, og sommeren som l foran dem. Helt vanlig ting som vi snakker om hver dag. Forskjellen er jo at Reem er palestiner og foruten om de kontrollene og trakasseringen hun utsettes for i kraft av hvem hun er, s bor hun jo i Gaza by. Det betyr jo at hun er stengt innenfor muren som omgir Gaza stripen.


massiv

Jeg har ikke snakket med Reem p de 14 dagene, men vet via nyheter og meldinger at16 personer er dreptp Gazastripeni dette tidsrommet. Flere fiskere er arrestert fordi de har nrmet seg grensen p 3 nautiske mil. Det har ogs vrt massiv bombing fra Israel mot Gaza stripen. Bare mens vi var der ble et meieri bombet. S har vi det gende. Det eneste jeg vet sikkert er at bombing ikke frer til fred. Situasjonen p Gaza er alts blitt enda verre de siste 14 dagene, og GazabyOversikt over Gaza by. Som dere ser s er det en temmelig tett befolket by.

hjelpeorganisasjonene er bekymret.

For ca 14 dager siden reiste jeg hjemfraPalestina til Bod.Jegtoktilbake dagliglivet mitt. Barn, familie, hytta.Ikkeminst EM i fotball har prega heimen i det siste. Uka etter hjemkomst reiste jeg med den strste selvflgelighet til Troms popplring sammen med deler av fylkesstyrene i Nord Norge. Vi hadde 2 flotte dager i Troms. Mens dagliglivet til Reem er noe helt annet. Jeg lurer p hvordan hun har det.

P hvilkenmte er hun berrt av det som har skjedd? Hrer de bombingen? Kjenner de noen som er arrestert eller drept? Hvordan regaerer barna i sfall p dette? M de ta enda strre sikkerhetshensyn? Hvordan pvirker dette helsa til Reem, familien hennes og alle de andre som bor p Gaza? Hvordan blir sommerferien som hun s fram til? Den vpenhvilen som n er undertegnet, hvor lenge varer den? 2 dager? 1 mnd?

Hvem har ansvaret for at Reem, hennes familie og alle andre som bor p Gaza stripe m leve i frykt, usikkerhet, ufortsigbarhet, uten f lov og forflytte seg mellom byer i eget land og med trakassering som en del av dagliglivet? Hva gjr vr regjering? Hva gjr andre regjeringer?

Tvangsflytting

Dette er ei palestinskdame p over 90 r. Hun har bodd i Jerusalem siden 1956. Myndighetene i Israel nsker at blant annet denne damen og familien hennes skal flytte, og hevder at de ikke kan dokumentere at de har rett til bo der.Det bor 12 familiemedlemmer i huset.

En m g gjennom teltet og p baksiden for komme inn i den lille stuen. Den fremre delen av huset dere ser her er stjelt av isralere. Den eldre damen og familien hennes ble regelrett kasta ut, og halve huset ble overtatt av israelere som n bor der.

Daglig blir den palestinske familien trakassert og har en overhengende trussel over seg om at de nr som helst kan bli kasta ut ogs av den bakre del av huset.



Dette er statens Israels metode for overta hele Jerusalem, og f bort de palestinerne som bor der. Rett og slett ved srge for at livet blir s vanskelig at det tvinger dem bort.

Denflotte, eldre damen som pnet sitt hjem for oss var opptatt av at vi skal fortelle alle hvordan hverdagen er for de fleste som borsom bor i omrdet.

I disse ruinene var det en gang et hus. Det ligger ogs i Jerusalem. Det bodde en vanlig palestinsk familie der. Men staten Israel mente at de ikke kunne dokumentere at huset var deres s derfor skulle det rives.



Hvis du river det selv er det gratis. Hvis staten m rive det s vil det koste mange tusen US dollar i leie av maskiner. Ja, det er sant. Du m selv betale at huset skal rives, du har ingen plass gjre av deg og din familie. Det interesserer ikke myndighetene i det hele tatt.

I omrdet nede i dalen her har de fleste ftt beskjed om at huset deres m rives. Begrunnelsen her er at det skal bygges et grntanlegg, en slags park!!!! Kreativiteten ingen ende tar. Men de samme reglene gjelder: Du m rive selv eller betale. Om du og din familie har noen plass dra er ogs i dette tilfellet totalt uinteressant! Vi mtte en mann som bor i omrdet, og snakka med han i noen minutter. Han var p tur i retten for prve f omgjort vedtaket om riving. Jeg vet ikke hvordan det endte. Men selv med et vedtak fra retten om at det ikke skal rives, trenger ikke bety noe som helst hvis noen har bestemt at det skal rives.



Det foregr alts ei stortstilt riving av bygg og plassering av seattlere ( israelske bosettere) i den delen av Jerusalem som palestinerene bor, st Jerusalem. Israel hevder at hele Jersualem er deres hovedstad. Dette anerkjenner ikk det intarnasjonale samfunnet, blant annet befinner ambassadene til andre nasjoner seg i Tel Aviv og ikke Jerusalem. Likevel turer isralske myndigheter fram med f bort flest mulig palestinere fra st Jerusalem. Et helt folkeslag blir fordrevet fra sine hjem og sine rtter. Dette systemet minner om apartheid i Sr Afrika, om krigen p balkan, men kanskje aller mest om de forferdelige og tragiske hendelesene fra 1940-1945. Paradoksalt nok!Igjen: Dette godtar verdenssamfunnet.

Velkommen til Ben Gurion!

Fredag var dagen for hjemreise, alle som har reist vet at det kan vre k i innsjekk og sikkerhetskontroller. Det kan vre masete nok. Men p Ben Gurion Lfthavn i Israel er det et sikkerhets og treneringssystem som ikke ligner noe annet. Alle andre flyplasser jeg har vrt p inkludert Luanda i Angola blir som solskinnsdager i forhold til dette.

Et par kilometer FR flyplassen mter vi et sjekkpoint. Da vi ankom klarte selvflgelig soldaten oppdage at noen fra flge hadde vrt i Gaza. Og da er det full rulle. Alle m levere passene fra seg. Vi sitter kanskje 10 minutter fr vi fr de tilbake og vi kan kjre.

Ved inngangen p flyplassen str neste person. Her er det snn at det er tilfeldig om du blir stoppet, og rusler en som ingenting forbi s gr det som regel bra.Det gjorde det med oss ogs. S kom ken til innsjekken. Der stod vi ei god stund. S kom en flyplassanasatt og konstaterte at vi var en gruppe, og at vi mtte vente ei stund. Nr vi var framst i ken mtte vi enda vente ei stund. Han gikk til og fra, og vi ventet. S endelig var det vr tur. Det var 2 foran meg, de fikk noen sprsml fr de fikk g videre. Nr jeg kom fram fikk jeg sprsmlene: Hvor har du vrt? Hva gjorde du der? Fikk du noen gaver? Hvem pakket kofferten din? Er det lenge siden du pakket kofferten? Har kofferten din vrt under oppsyn hele tiden?

S var det fram til gjennomlysning av bagasjen. Det var litt mer som vi er vant til. Neste stasjon derimot er mer uvant. Derpnet de kofferten og sekken. Frste sprsml var nr flyet mitt gr. Da vet de vel hvor lenge de kan herje med deg. S var det opp med kofferten. Sjekke ut alle sakene, kjenne p dem, studere, g litt fram og tilbake.......Etterhvert ble kofferten godkjent, s var det sekken sin tur. Den ble tatt til andre siden. Jeg skulle ikke bli med, bare st i ro. Jeg s at tingene mine ble tatt ut, vurdert og studert. Etter ei stund fikk jeg beskjed om komme rundt. Men da var det pc en min. Hvem hadde hatt tilgang til den mens vi hadde vrt der? Var det bare jeg som hadde brukt den? Hadde jeg hatt den under oppsyn hele tiden? Dessuten var det noe hvitt som l inne i et av hullene der du setter inn minnepinnen. Hmmmm. Jeg mtter pirke det ut og det var en papirbit. Mistenksomheten ingen ende tar! Men jeg slapp forbi.

S var det levere kofferten fra seg p vanlig mte, og da var det som vre p en vanlig flyplass.Deretter var det passkontroll fr vi tilslutt kom til en nygjennomlysning av hndbagasjen.P en avdisse stedene kan en risikere mtte bli medtil et avlukke for en grundigereunderskelse.For your own security. Det slapp vi. Det vrste av alt er en fort lrer seg bli taknemlig for at en slipper en grundigere kontroll...En venner seg fort til omstendighetene.

Det gikk bra men tok tid, det tok enda lenger tid tok det for medambassadr Magnus, som stods lenge og fikk sjekket bagasjen at han til slutt mtte g uten f igjen barbermasjkon og ledning til kameraladeren. De ble tatt for at de skulle sjekkes grundigere. Han ventet, og han ventet. Og ventet. Vi er vel ganske sikker p at det beslaget henger nye sammen med at han hadde noen palestinaskjerf i kofferten sin, og som ble studert nye.....S han mtte alts forlate tingene sine. Han har allerede sendt en henvendelse til flyplassen for f igjen tingene, det blir spennende se hva han fr til svar.

Dette sikkerhetssystemet gjelder ikke alle, det var vanskelig se den stunda vi var der om det var noe systematikk rundt hvem som slipper forbi og hvem som ikke gjr det. 3.-4 i flget vrt slapp bagesjesjekkinga, mens resten av oss mtte.

Det er uansettet system som fr deg til vre i beredskap og til bli stresset. Det blir likevel smtteri mot det vi s av krenkelservanlige palestinere m gjennom for komme seg til/fra jobb en vanlig dag.

Det kommer an p hvem du er!

Ser dere gata her, Marianne fra Norsk Folkehjelp gr langs veien i gamlebyen i Hebron. Ser dere at det gr flere mennesker til hyre for Marianne, innenfor en lav liten mur. To paralelle gater. Den til hyre er palestinere, den til venstre for isralere. Vet dere hvorfor den isralske gata er mye bredere enn den palestinske gata? Fordi de fr lov kjre bil, det gjr ikke palestinerne. Og da har de jo ikke bruk for s bred gate. Prver palestinerne og bevege seg p den isralske veien blir det sanksjoner.

Ser dere denne tomme gata? Her har ikke palestinerne lov til g i det hele tatt. Da blir det sanksjoner.

Dette er enden av gata som gr gjennom gamlebyen, og som alts palestinerne ikke fr lov g p i det hele tatt. Ytterdrene som dere ser p bildet under ligger langs denne gata. Drene er forseglet av isralske soldater siden de ikke har lov og bruke veien, og de f familiene som er igjen der m g ut via taket og ned stige p baksiden av huset.




Av forstelige grunner erdet ikke mangepalestinere igjen her. Siste bildet visertrappa der palestinerne HAR LOV g.Nr du gr opp den s gr du opp i sen der deflestepalestinerne i gamlebyen bor. Det er en ganske bratt og lang omvei for alle. Det er ogs slik at er det behov for sykebiler, brannbiler eller lignende s blir det overhodet ikke tatthensyn til det.

Jeg gjr oppmerksom p at det var eneks soldat fra det israelske forsvaret,han er n aktiv i Breaking the silence som viste oss rundt.Med dette innlegget pirker jeg bare i overflatenp det som skjedde og skjer igamlebyen i Hebron.




P tur p jobb- Kalandia sjekkpunkt.

Vi stilte p sjekkpointet Kalandia mellom Jerusalem og Ramallah kl 0615. Vi gikk av bussen, og gikk mot selve transitthallen eller hva en skal kalle det. Da stoppet en lokalbuss med mange palestinere som skulle gjennom sjekkpointet for komme seg p jobb. Hver dag de skal p jobb m de gjennom denne fornedrelsen. De gikk hurtig mot gittergangene, og gjorde det de ble fortalt. Er det slik at alt kan bli en slags vane?

S er det vel like spennende hverdag om du blir stoppet, om det treneres eller om alt gr greit og du kommer tidsnok p jobb. Hva gjr en slik hverdag med helsen din?

P bilden under ser dere ryggen p min medambassadr Rune som gr inn i den smale slusen. S m du g noen meter fr du m du gjennom ei slags svingdr, der du fort kan bli sittende fast mellom gangene. Deretter m du vise og skanne passet ditt i en maskin utenfor det vinduet der soldaten sitter.

Jeg var ikke redd nr jeg gikk gjennom, men fikk en fysisk reaksjon. Hjertebank, urolig mage, og en sterk flelse av vre krenket. Vr kollega Ingunn mtte slette alle bildene hun hadde tatt nr, og inne p sjekkpointet. Min telefon sjekket de ikke s derfor kan jeg vise bildene, selv om de er av veldig drlig kvlalitet.

Da vi var der var det ikke spesielt k, soldatene var i godt humr eller noe snt for hele greia gikk ganske fort. En ufyselig opplevelse.

Da vi skulle inn i gamlebyen i Hebron som er delt i to, men med israelsk regime, s m vi gjennom et lignende sjekkpunkt, en mye mindre en, men med det samme svingdr opplegget. Da ble jeg sittende fast mellom inn- og utgang. Jeg kan love dere at selv om det varte kanskje bare i 30-40 sekund- 1 min, s fler du deg forbanna, utrygg, krenket og rasende!

Dette bildet viser virkelig hvor trangt det er. Tro nr det er k?

Dette er hverdagen til hundretusener av palestinere. Og verdenssamfunnet reagerer ikke p det. P besk p det norske representasjonskontoret, en del av det norske statsapparatet spurte vi om Norge ans Israel som et apartheidregime. Nei var svaret, klart og tydelige. Hvorfor blir apartheid systemet til Israel definert som noe annet enn det ville bli gjort i alle andre stater som innfrte en s systematisk forskjellsbehandling av befolkningen?

REEM

Det er Reem dere ser p bildet under, Ei hyggelig dame fra Gaza som er ansatt hos Norsk Folkehjelp, og jobber fra Gaza.

Reem er som sag fra Gaza derfor m hun ske om tillatelse hvis hun nsker reise til Jerusalem eller andre steder p Vestbredden, Hun skte om tilltatelse til mte oss her i Jerusalem p torsdag for vre sammen med oss nr vi skulle mte en av Norsk Folkehjelps samarbeidspartnere i Hebron. Vi mtte Reem kvelden fr og spiste middag sammen med henne. Hun kunne fortelle at det var frste gang p 17 r at hun hadde mulighet og tillatelse til komme til hovedstaden i landet sitt, og var selvflgelig veldig spent. Vi bestemte der og da at vi skulle mtes tidlig p morningen og g gjennom gamlebyen for at Reem skulle f beske moskeen, fr vi kjrte til Hebron.

Hvor dum gr det ann bli? Vi mttes kl 0700, og la i vei. Et stykke ned i gamlebyen mtte vi p noe jeg trodde var ei inngangsluse, og var langt nede i sekken for hente fram pengeboken. Men neida. Her var det sjekkpoint fra israelsk milittre vi alle mtte gjennom. Reem ble gransket opp og ned og i mente, bde sekk og idkort, telefonering og diverse mtte til for at hun skulle slippe gjennom. Det var en forferdielig ydmykende forestilling for oss alle. Foruten om Reem. Hun sa at det var den snilleste kontrollen hun hadde vrt utsatt for p lenge. Der ser en hva systemet gjr med folk.

Vel inne begynte vi lete etter snareste vei til moskeen og klarte av alle ting g ut av militrkontrollomrdet fr vi oppdaget at vi var i feil retning. S da var det p an igjen. Men denne gang var det ikke bnn for gikta.. Reem slapp ikke gjennom. Because of order from my cheaf. In my as. Enden p visa var at vi aldri kom til moskeen Reem hadde savnet i 17 r, og vi mtte g rundt hele gamlebyen for komme tilbake til utgangspunktet. Vi brukte da ca 1 time p ingenting. Annet enn at Reem ble ydmyket og vi forbanna. Vi som norsk trodde at det var bare justere tidspunktene slik at Reem kunne f beske moskeen sin. S feil kan en ta.

Og hvorfor? Fordi hun er palestiner og fra Gaza. Ei vanlig, hardtarbeidende 3 barnsmor, akkurat som mange av oss!

Jeg spurte Reem om det var greit at jeg delte denne historien med dere og la ut bildet av henne. Selvflgelig sa hun. Det er viktig at verden fr vite.

APPARTHEID


Appartheid satt i system. Denne delen av muren deler hovedveien i byen.

ABC

Nei, det er ikke lesing jeg tenker p. Jeg har i grunnen visst at Palestina bar delt inn i omrder. Jeg har trodde at det var mest en teknisk kartsak. Men det er det slett ikke.

A- er i denne sammenhengen de omrdene der Palestinerne har skalt selvstyre, bde sivilrettslig og militrt. Det er i disse omrdene det bor mest folk. Det er blant annet byene: Ramallah, deler av Hebron og Gazastripen.

B- omrdene har Palestinsk selvstyre sivilrettslig mens Israel har militr styring. De fleste landsbyer ligger i B omrdet.

I C- omrdet har Israel okkupert omrdet totalt og styrer bde sivilrettslig og militrt. Det er ca 120000 palestinere som bor i C-omrdene. De kan ikke gjre noe, dyrke land, dra noe sted, eksportere varer eller noe annet uten tillatelse fra Israelske myndigheter.

Flere landsbyer ligger i B- omrdet, mens jordene til bndene ligger i C-omrdet. Det gjr adgangen til eget land vanskelig, og for noen umulig. Kombinerer en dette med manglende tilgang til vann s skjnner alle hvor vanskelig det er.

Det innebrer ogs store restriksjoner p hvor folk kan dra. Det handler om hvilke farge det er p ditt id-kort, og om du har skt og ftt tillatelse til forflytte deg fra for eksempel Ramallah til st Jerusalem. Selv om du faktisk har ftt en slik tillatelse kan det hende du blir utsatt for trakassering og trenering. Det betyr at en tur som tar ca 20 minutter normalt sett plutselig kan ta 2 timer. Eller mer.

Til og med bilskiltene forteller hvem du er og hvor du kan dra. Gule skilt er Israelske skilt, da har du strre bevegelsesfrihet enn om du har hvite skilt. Hvite skilt er Palestinske skilt. Det er heller ikke alle veiene palestinerne fr lov kjre p.

Kan noen i fullt alvor fortelle meg hvorfor verdenssamfunnet aksepterer at en stat fr lov til utvikle et apartheidregime som ingen har sett maken til?

Les mer i arkivet Februar 2017 Mai 2015 Desember 2014
Torild Holmedal

Torild Holmedal

50, Bod

1.nestleder for Fagforbundet Nordland. Trives fantastisk godt med vre helt vanlig, men snakker vi om urettferdighet og undertrykking i verden, asylpolitikk og fordelingspolitikk, s blir jeg kanskje litt mer enn vanlig engasjert, og temperaturen kan stige noen hakk. Jeg er veldig stolt over f vre en av Fagforbundets ambassadrer for Palestina, og hper gjennom bloggen f fram budskapet om at okkupasjon, flyktningeleire, og undertrykking er gammel medisin som aldri har virket, og at tiden er inne for tenke nye tanker og gjre nye grep.

Omtanke Samhold Solidaritet

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits